Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

fredag 27. februar 2015

Veien videre - en bekymringsmelding.

Overlege Sidsel Kreyberg administrerer en viktig facebook blogg om erfaringskompetanse på ME.
Nå tar hun et viktig initiativ for å samle inn ME sykes erfaringer av helsevesenet, NAV, skole og barnevernet. Jeg hører ofte om hvordan syke forteller om traumatiske erfaringer i det som skal være hjelpeapparatet. I mens forskning pågår er det viktig at ME syke får støtte og god hjelp. Det er ikke bra når folk blir overkjørt og tvunget til å delta på opplegg som gjør dem sykere. Det traumatiserer og årsaker kronisk stress hos de som allerede er syke.
Derfor håper jeg at ME syke klarer å delta i det her viktige informasjonsarbeidet.

Les videre om det informasjonsarbeidet på ME-registeret.
"VEIEN VIDERE
Flere av ME-registerets venner har uttrykt frykt for de holdningene de møter ved ME-senteret i Oslo. Andre medisinske sentre rundt om i landet som mottar ME-pasienter, er ikke noe bedre. Det gjelder ikke bare manglende forståelse av sykdommens natur, men også hvordan pasientene blir presset til å underordne seg for å slippe problemer med systemet. Dette gjelder voksne såvel som barn.
Mangelen på alternativer er påtagelig, spesielt for familier med ME-syke barn som tvinges til å gjennomgå fornyet medisinske vurderinger for å unngå barnevernssak når barnet har langvarig skolefravær. Uten hensyn til barnets kliniske forfatning.
Pleiepenger tilstås kun unntaksvis når foreldrene må være hjemme med barn. Mødre som har vært lenge hjemme med sykt barn, har ingen jobb å gå tilbake til. Skal barnet ofres for at systemet skal få sitt?
Voksne gjennomgår mestringskurs de godt vet de ikke vil ha noen som helst nytte av, bare for å overbevise saksbehandlere og andre om sin motivasjon for å bli frisk. De betaler ofte en høy pris i form av forverret funksjon, høyere symptomnivå i ettertid, og mest sannsynlig et forlenget sykdomsforløp.
Systemet påfører hele familier kronisk stress og øker usikkerheten som fra før er knyttet til sykdommen. For ikke å si den mistenkeliggjøringen og stigmatiseringen som følger med å ha en sykdom som ikke kan bevises ved en objektiv test.
I realiteten har man ikke fritt valg av medisinsk kompetanse, som ellers er en rettighet ved faglig strid, simpelthen fordi det finnes for få fagmiljøer som pasientene og deres familier kan ha et konstruktivt samarbeid med.
Helsedirektoratets bevisste politikk med å sause sammen ME og "kronisk utmattelse" gjør ikke saken bedre. Det som påberopes som "evidens" for "kronisk utmattelsessyndrom" har ingen relevans ved ME. Fortell det til en NAV-ansatt eller saksbehandler i kommunen.
Etter fire år på nett må vi spørre: Hva gjør vi? Vi blir ikke hørt av Helsedirektoratet og heller ikke av Sivilombudsmannen. De som klager til pasientombudene rundt omkring, får stort sett ikke annet enn goddag mann - økseskaft-svar.
Kunne vi samle historier og oversende dem til for eksempel Helsetilsynet?
Hvis noen av dere med egne ord kunne fortelle
hvordan dere blir møtt,
hva som blir sagt av de ulike aktørene,
hva som blir skrevet i journalene,
hvilke prosedyrer dere må gjennom,
hva som kreves av dere og
hvordan det virker inn på sykdommen
og andre i familien,
ville det kanskje komme tydeligere frem at vi står overfor en alvorlig systemsvikt?
Hvis dere syns dette er en god idé, kan dere skrive med fullt navn eller anonymt og sende det som melding til siden her (ME-registeret) eller til epost: sidsel@hotmail.no.
Skal vi si innen utgangen av februar?

Tillsats i mat gör oss sjuka och feta.

Det ser ut til forskning på tarmflora åpner opp en ny verden for oss.
Her er en svensk artikkel kost og tarmflora:
"En mycket vanlig tillsats i livsmedel kan orsaka kroniska inflammationer i tarmen och metabolt syndrom, med fetma och förhöjda blodsockernivåer som följd. Forskarna tror nu att fyndet kan förklara varför vi äter för mycket.
Miljoner människor världen över lider av kroniska tarminflammationer som ulcerös kolit eller Crohns sjukdom.
Sedan mitten av 1900-talet har antalet drabbade flerfaldigats. Även metabolt syndrom, som karakteriseras av fetma och förhöjda blodsockernivåer, har blivit vanligare.
– Det har skett en dramatisk ökning av dessa sjukdomar, trots att våra gener är desamma. Det tyder på att orsaken finns i miljön, säger Benoit Chassaing vid Georgia State University i USA.
Han och kollegan Andrew Gewirtz har nu i en serie djurförsök sett att emulgeringsmedel kan orsaka inflammationer i tarmen. Emulgeringsmedel används i nästan all färdigmat och i många andra livsmedel för att ge maten rätt konsistens.
Forskningen, som presenteras i Nature, visar att tillsatserna förändrar bakteriefloran så att tarmen lättare inflammeras.
Olika möss
I försöken matades olika sorters möss med de två vanligaste konsistensgivarna i motsvarande mängder som vi människor får i oss.
Möss med modifierat immunförsvar drabbades av kronisk tarminflammation. Djur med normalt immunförsvar fick en mildare inflammation i kombination med metaboliskt syndrom – de åt betydligt mer, fick förhöjda blodsockernivåer och blev feta.
Men sterila möss, utan några bakterier alls, var helt opåverkade.
Det visade sig att sammansättningen av bakterierna i djurens tarmar förändrades på så sätt att bakterierna kunde tränga djupare ner i tarmens slemhinna och orsaka inflammation.
– Det här är helt klart spännande och viktig forskning. Även om det är svårt att dra några säkra slutsatser, så kan man ifrågasätta om vi verkligen behöver alla de tillsatser som livsmedelsindustrin använder, säger Lena Hulthén, professor i klinisk nutrition vid Göteborgs universitet."

mandag 23. februar 2015

Barndommen setter dype spår som kan lede til kronisk sykdom i voksen alder.

Når jeg for omtrent 15 år siden leste boken "Hjernestress - kan det ramme meg" av Christina Doctare, ble det en "naturligvis opplevelse". Selvfølgelig er kronisk stress ikke bra for helsa, men vi snakket ikke nok om det. Jeg begynte å informere mine pasienter og skrev om den her forskning i erklæringer til leger og til NAV. Med en slik kunnskapsbase var det enklere for pasientene å bli sett og forstått.
Kronisk stress rammer hele kroppen, psykisk og fysisk, immunforsvar, hormonbalansen, med mere enda ned til cellenivå. Det er forferdelig slitsomt for voksne, hvordan er det da ikke for barn som ikke er ferdigutviklet i kropp og sjel?
Jeg har hatt mange pasienter som vokst opp med incest, og voldelige foreldre. Derfor har jeg lärt meg at det ikke kun er når overgrepene skjer, de opplever stress og utrygghet. Det er en trygghet de går med hele tiden.

Det er ikke alle barn som får næringsrik mat der hjemme. Hva gjør det med en kropp som vokser?
Det skjer mye forskning på traumaer i oppveksten og hvor mye det setter spår på helsa i voksen alder.


"Toksisk stress

Forskning viser at hele nervesystemet vårt formes og organiseres av erfaringer vi har tidlig i livet, sier psykologen.
– Man kan si at en tøff barndom setter hjernen i overlevelsesmodus. Det innebærer et svakere nevralt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer. Og sånn får du igjen dårligere beredskap i forhold til ulike livsstilssykdommer.
I fagmiljøer snakkes det i dag mye om toksisk stress.
Dette er negative erfaringer som «setter seg i kroppen».
– Her er det mye vi foreløpig ikke vet, men det som synes klart, er at hvis man lever i et miljø med psykisk stress over lang tid, får man en forstyrrelse i utskillelse av stresshormoner som kan ha en nedbrytende effekt på de områdene av hjernen som er viktige for reguleringen av følelser og atferd.  
Nylig fant forskere ved Uni Research ut at evnen til å regulere nivået av stresshormonet kortisol er ute av funksjon hos de deprimerte, og at det kan henge sammen med hukommelsesvikt.
Kortisol er et avgjørende hormon for god helse, men det skal også regulere atferden vår.
– Dette er et stort forskningsfelt i dag, men det er et svært komplisert felt å forske i, forteller Nordanger.

Trygghet er en god investering
Nordanger er glad for at den store amerikanske ACE-studien blir bekreftet i andre populasjoner.
– Å få mer kunnskap om barndom er enormt viktig. Det å gi barn gode oppvekstvilkår er den beste investering, både i fremtidig helse og økonomi.
Trygghet er nøkkelordet, mener psykologen.
Hvis du slipper å bruke hjernekapasitet på å beskytte deg selv i barndommen, har du de beste tenkelige betingelsene for god helse i Norge.
– Vi er gode på behandling både av fysisk og psykisk helse her i landet. Men vi har fortsatt mye å gå på når det gjelder å sikre at barn har det trygt i oppveksten sin."

Les mere  her.


Jeg har med interesse fulgt med på diskusjoner med personer som beskriver en lang traumatisk barndom, og hvordan de opplever kognitiv terapi. De sier de fölte seg som en feilvare som skulle rettes til. Jeg vet naturligvis ikke noe om de terapier de har gått i, men det vekker opp fantasier. Det er heller ikke alle som sier de bedriver kognitiv terapi som har tilstrekkelige kunnskaper for å bedrive terapi på andre.

En meget traumatisk oppvekst innebærer en indre kronisk alarmberedskap, og för et barn som ikke er ferdigutviklet setter det dype sår ikke bare i tankesystemet. Tankene er ikke skilt fra kroppen, man må også tenke hva som har skjedd i kroppen, for å navigere videre. Det her må naturligvis inn i terapien, den som er rammet trenger å bli sett for å föle seg tatt på alvor og föle seg verdifull. Noe annet blir som en avvisning og med de opplevelser som den enkelte individen sitter med.
Jeg har mött ungdomer som värt utslitt i videregående. Da er det ikke nok å forandre tanker. Det trengs også fred og ro, slik at den som er rammet får tid til å restituere seg. Dermed er det viktig å se  hvem man har fremfor seg for tilpasse behandlingsplanen for den enkelte.
Da er det näre til å bli avhengig av NAV. Det finnes triste skjebner bak statistikken.




torsdag 19. februar 2015

Din hjerne tar varig skade av hasj.

Har hört folk si de får dårlig minne av hasj. Her er en dansk artikkel om forskning på bruk av hasj.
"Man husker dårligere, og intelligenskvotienten falder markant. Man får også sværere ved at planlægge og at lave flere ting på en gang, hvis man ryger meget hash, før man er fyldt 20 år, viser ny undersøgelse. Det skriver videnskab.dk.

 

Mange år efter man har kvittet cannabissen, fungerer hjernen stadig dårligere end normalt, konkluderer det internationale forskerhold, der har fulgt over 1000 personer i 38 år - fra de blev født i 1972-1973 til i dag.
Testpersonerne kommer fra byen Dunedin på New Zealands syd-ø.
Hjerneforskerne fik de newzealandske testpersoner til at løse en intelligenstest, da var 13 år og endnu ikke havde prøvet at ryge hash. Mere end 20 år efter, da de var fyldt 38 år, målte forskerne igen deres intelligenskvotient.
Afhængige teenagere

Nogle af testpersonerne røg så meget hash, mens de var teenagere, at de blev afhængige, før de fyldte 20 år. Andre begyndte først at ryge som voksne. Resten har sjældent eller aldrig inhaleret en joint. Og undersøgelsen konkluderede:
  • Intelligenskvotienten (IQ) var i gennemsnit faldet med 6-8 point hos dem, der røg hash flere gange om ugen, før de fyldte tyve år.
  • IQ var ikke faldet hos personer, der først var startet med at ryge hash, efter de var fyldt tyve år.
  • Testpersoner, der røg mange joints før de fyldte 20 år, havde stadig en lavere IQ som 38-årige, selv om de for længst havde kvittet cannabissen.
Husker dårligt som voksen

Hampen skader også andre vigtige hjernefunktioner, viser den nye undersøgelse: De testpersoner, der havde et hashmisbrug som teenagere, husker dårligere og har sværere ved at multitaske som voksne, fandt forskerne ud af ved at interviewe deres tætte venner og familiemedlemmer.
- Det er forskere, der tidligere har leveret banebrydende resultater, og man kan roligt sige, at de her folk, de tjekker deres ting. Det er første gang en så omfattende undersøgelse viser, at intelligensen tager varig skade, hvis man ryger hash som teenager, siger Anders Gade, der er lektor i neuropsykologi på Københavns Universitet i en kommentar til undersøgelsen."

onsdag 18. februar 2015

Fasta og lavkarbomat kan dempe farlig inflammasjon.

Vitenskapsjournalist Ann Fernholm har bloggen Ett sötare blod.

Hon har blant annet skrevet 2 bøker, "Ett sötare blod" og "Det sötaste vi har".
I "Det søtaste vi har" skriver hun om hvordan sukker og søppelmat leder blant annet til forstyrret tarmflora og gir problemer på lever og hjerne. Hun har disputert i molekylær bioteknikk ved Uppsala Universitet, og jeg har sett den svenske legen Andreas Eenfeldt henvise til hennes blogg flere ganger. Jeg har mange bøker her hjemme som jeg ikke har lest, men jeg tror jeg kommer å lese de her begge bøker lengre frem i år.

"Fasta och lågkolhydratkost kan dämpa farlig inflammation

Många av våra stora folksjukdomar, bland annat typ 2-diabetes, hjärt-kärlsjukdom och alzheimer, är kopplade till en tyst inflammation i kroppen. Av någon anledning är immunförsvaret aktiverat och detta driver sannolikt på sjukdomen. Nu visar forskare vid Yale School of Medicine att beta-hydroxybutyrat – ett ämne som frisätt i kroppen under fasta och vid en strikt lågkolhydratkost – verkar kunna lugna den farliga inflammationen. Här är ett pressmeddelande kring upptäckten: Anti-inflammatory mechanism of dieting and fasting revealed.
Fettförbränning – nyttigt tillstånd för kroppen
Normalt använder vår hjärna glukos som energikälla. Men när vi fastar eller äter extremt lite kolhydrater utvinner hjärnan istället energi från så kallade ketonkroppar och beta-hydroxybutyrate. Dessa börjar tillverkas i levern när kroppen slår om till fettförbränning. Vad Yaleforskarna har upptäckt är att beta-hydroxybutyrate verkar hämma effekten av ett molekylärt komplex, inflammasomen, som driver inflammationen i kroppen.
Detta är ännu ett tecken på vad jag har skrivit om tidigare: att det är viktigt att ge kroppen tid att då och då bränna fett. De kostråd som vi har fått – att äta mycket kolhydrater var tredje timme – leder tvärt om till att fettförbränningen hela tiden stängs av."

Les videre på bloggen  her.

tirsdag 17. februar 2015

Jeg går kjärlighetens veg 1

Når jeg for over 20 år siden leste Marianne Williamsens  bok "Return to love" satte det i gang mange tanker. Det som gjorde mest inntrykk er, velger du agere etter du er redd eller går du kjærlighetens veg? Det finns mange böker om kjärlighet og åpne ditt hjerte.
Det som gjorde inntrykk var at det å väre redd er motsatt til kjærlighet. Og det er et tema som er høyaktuelt i dag når vi ser mer og mer terrorisme i verden. Har vi det mot som skal til for å arbeide oss mot et bedre samfunn for de generasjoner som kommer etter oss?

Allerede för hadde jeg bestemt meg for å stå frem når jeg orket med det å tale for de som ligger. Det er ikke alltid man klarer det, så er det. vi er mennesker på godt og ondt. Man må velge sine strider.

Marianne Williamsen er ingen vanlig New age person selv om hun står i alternativ avdelingen i bokbutikkene. Det her er for meg noe større og tidløst.

Når jeg for over 15 år siden begynte å spörre mine pasienter om hvordan de klarte å ta inn kjärlighet fra andre inn i sitt hjerte, ble svaret reaksjoner med følelser av sorg og fortvilelse. Det er det her som er kjernen! De sa ofte at det var de ikke i det hele tatt. Tvert imot, hadde de vanskeligheter med å ta inn varmen, og de våget ikke å tro på at andre virkelig mente de gode ordene de sa.

Det er ikke rart det finns mengder med böker om åpne ditt hjerte og om hvordan få en bedre selvfølelse. Det som kan se ut som klisjeer, er det viktigste i livet. Hvis vi skal ha et harmonisk samfunn å leve i, et harmonisk hjem, eller hva dere vil må vi begynne med de blokkeringer  som stenger oss ute fra kjærlighet, trygghet og harmoni.

Jeg valgte kjærlighetens veg når jeg sto opp for syke, når ingen annen så det jeg så. Det kan väre en ensom vei, men för eller siden ser andre også hva jeg ser. Så har det värt og det kommer å skje igjen. Det er min livsveg. Det betyr naturligvis ikke at jeg alltid har rett, det er ikke mulig.
Tidligere var det på arbeidet, men nå står jeg frem så godt jeg kan i sosiale medier på hobbybasis. Man får väre fornøyd med det en kan.

Man får også väre der man er her og nå, og ikke bli forført av glansbilder av det perfekte livet.
Det som er vår fasade er ikke det samme som vår innerste kjerne.

Derfor er det lov å begynne forsiktig med målet om et mere kjærlighetsfullt liv til seg selv. Under livets gang kan vi inspirere hverandre til å gå vår egen veg.

De fleste av oss er ikke bevisst over våres egen verdi, og hvor mye det betyr at vi viser hverandre omtanke.



Omtanke
Det er ikke så kaldt lengre.


Den som du viser omtanke,

en tanke om,

lever i glede i øynene tilbake mot deg.

Kontakten er fullbyrdet.

En tanke om lys og håp har begynt.

Det var noen som tenkte på meg.

Det var noen som så.

Meg! Jeg ble sett!

Jeg fikk varme.

Det ble et håp om økt varme i livet.

Temperaturen hevdes i øynene, i hele kroppen.

Plutselig var det ikke så kaldt lengre.

Jeg betyder noe for noen annen.

En ny mening fikk en start.

Jeg er ikke lengre ensom.
 
 

fredag 6. februar 2015

Når panikken tar over.

Har man en god kontakt med kroppen blir den som en bra GPS når en lytter innover.
Men det blir helt annerledes hvis man ikke har en god kontakt med kroppen. Uro, angst og utrygghet blir da den byrde man må leve med.
Husker en ung mann som ble henvist til den klinikk der jeg arbeidet. Han hadde store problemer med panikkangst. Hans forelder var allerede kjent hos oss, som også slet med panikkangst.
Den unge mannen gjorde så godt han kunne, men han hadde ikke lært seg å binde sammen forskjellige ting i hverdagen.
Han kunne si at han hadde sovet dårlig på natten og 5 minutter senere at han ikke skjønte at han var så sliten. Mitt arbeide ble da blant annet å si at "Du sa at de sov dårlig i natt. Da er det naturlig at du er sliten på dagen. Så gikk ukene og ble til måneder. Han søkte ofte til akuttmottaket når han hadde panikkattakk og var redd for å være alvorlig syk og døende. Men vi arbeidet samtidig videre med å se at reaksjonene var helt naturlige etter de omstendighet som var der og da. Hvis man begynner å se naturlige og logiske forklaringer er det lettere å bli trygg i sin kropp. En dag oppdaget han at han ikke søkt seg til akuttmottaket på flere uker! Han fikk en ny trygghet i seg selv.

Det er noe som foreldrer lærer sine barn, men det må være vanskelig hvis foreldre selv sliter med sterk angst. Jeg pleier å si at hvis man ikke har lært å sykle, blir det meget vanskelig å lære ut det til noen annen.

En annen person, nå en kvinne, ble også henvist til oss på grunn av panikkangst. Hun kjente en klump i halsen og søkte akuttmottaket når hun var livredd hun hadde kreft. I samtalene kom det frem hun hadde sorg etter sin mammas død. På en måte kunne den klumpen i halsen symbolisere å ha satt gråten i halsen. Det er helt forferdelig for den som er rammet!

En annen mann som søkte hjelp, på grunn av panikkangst, slet med sine minner fra da han mange ganger hadde vært innlagt på sykehus som barn. Etter å ha blitt trygg på at den her panikkangsten ikke var farlig, at det "bare" føltes slik, våget han å gjennomleve panikkattakkene og det ble vendepunktet.
Når man begynner å lære om hvordan kroppen/seg selv reagerer som den/man gjør blir det lettere å navigere videre. Livet kan være hardt nok likevel!

Når man lærer seg hvordan man kan roe seg ner med pusten og ulike pusteteknikker, og hvordan kroppen fungerer, kan det bli en hjelp til å føle seg tryggere.  Det finnes mange veger fra akutt stress/panikkattakk til å aktivere fred og ro systemet i kroppen.
Naturlige forklaringer er også en hjelp til ro.
Det er veldig vanskelig å leve med panikkangst, og det finns hjelp å få. Fastlegen kan i den her situasjonen være en trygghet, og det kan også en psykologspesialist eller en psykiater være.

En varm god tanke til alle dere som sliter med det her. Det her er forferdelige å leve med!



Empowerment som metode for å gjøre dagene bedre.

Den her tiden på året er en periode jeg pleier å slite mest, og slik er det også i år. Har kjent på mye nevropatiske smerter og tatt en litt ekstra smertestillende, men ikke bare det. Mangel på sollys gjør at jeg sliter mere.

Jeg hadde ikke brukt lysterapilampa på en tid. Liker å begynne dagen med tente stearinlys, og ettersom det var gråvær ute merket jeg ikke at tiden gikk før jeg så på klokken at det var langt ut på formiddag. Da var det ting jeg måtte gjøre, og siden gikk dagen.

For å snu en nedovergående trend var det flere ting som jeg gjør.
Lysterapilampa er tend fra jeg begynner å spise frokost.
Begynner dagen med en feelgoodfilm på YouTube.
Jeg prøver forskjellige meditasjoner som jeg finner på YouTube.
Leser feelgood bøker.
Begrenser tiden for å høre lytte på eller lese om krig og elende. Leser litt om det for å se hvordan verdensøkonomien forandres.
Skriver ned ting som varmer mitt hjerte, og bruker en stund for å føle hvordan hjertet blir varm. Det er en metode jeg har brukt lenge.
Tar meg tid til å glede meg over de ting jeg er takksam over. Med tiden jeg blir eldre og eldre blir det her tydeligere med innsikten om at livet er begrenset i tid, selv om jeg håper å bli gammel.
Jeg lever nå med innsikten om at det som får meg å må bra, gjør meg sterkere.
Leser om energimedisin som er et stort forskningsområde som vi kommer å få lære mere om.
Lytte ekstra mye på kroppen, i viten om at intuisjonen viser vegen videre.
Intuisjonen er en viktig del i mitt liv og det fortsetter jeg med at slik skal det være.
Intuisjon er en viktig og nødvendig GPS.
Intuisjon sammen med jordnære tanker gir en bredere grunn å stå på.
Intuisjonen handler for meg både om kroppens visdom og åndelighet som opplevelse.
Med intuisjonen kommer magefølelsen om hva som styrker og hva som svekker.
Maten og et stabilt blodsukker er et viktig fokus.
Bio-dophilus kapsler er også viktige. Det skjer så mye spennende forskning på hvordan miljøen i tarmen påvirker oss.
Jeg tar også smertestillende, ettersom smertene er for store for å avledes vekk med å gjøre andre ting.

Det er for meg ikke noe enten eller, men et stort ja takk, begge deler. Når jeg tenker helhetshelse i praksis, da er det å styrke kroppen på mange nivåer.



Jeg tenker over hvordan livet blitt helt forandret flere ganger i mitt liv. Jeg har mange ganger vært helt fornøyd med den veg jeg gikk, men så skjedde det noe nytt. Det er det her som er livet!

Akkurat nå er det en god studie i det å være. Håper det får være slik en stund.


torsdag 5. februar 2015

Meditasjon

Jeg leser i "Nya självläkande människan" av Sanna Ehdin.

Det er spennende å lese hva hun skriver om meditasjon og de helsefremmende effektene det har på vår helse.

Det har blitt forsket mye på meditasjon og det er mye interessant som har blitt oppdaget.

Vagusnerven blir stimulert av avslapning, meditasjon og liknende metoder.

Vagusnerven regulerer immunforsvaret og med hjelp av meditasjon kan man med andre ord påvirker immunceller, minske på betennelser forebygge sykdommer og aldringsprosesser.

Man kan skape positive hjerte og hjernetilstander når man gjennom positiv avslapning stimulerer vagusnerven og på den måten også aktivere gener som  bidrar til å kontrollere inflammasjon.

Vi blir født med stamceller som kan modne og omvandles til lever-, tarm-, lunge- og hudceller. Disse stamceller styres også fra vagusnerven. Uansett alder kan vi altså hjelpe oss i en positiv retning.

Det er med andre ord mye å vinne på en fokusere på fokusert positiv avslapning - der vi søker oss mot en tilstand av ro, fred og stillhet. På den måten aktiveres stamcellene slik at de kan regenerere og fornye våre organ.

Meditasjon gjør hjernen større og mere effektiv!

Positiv fokusert avslapning balanserer også nervesystemet, styrker immunforsvaret, øker hjertets frekvensvariasjon, bedrer prestasjonsevne og gir mindre depresjon og stress.

Ehdin skriver:
"Din kropp har alla resurser och ett oändligt anpassningssystem att själv reglera, reparera, förnya och frodas. Det gäller bara att använda det. Att odla och ge näring åt kärleken, lugn, frid, ro och inre glädje - är helt avgörande för hälsa och livslängd."

Hun skriver også at alle kan skape positive hjernetilstand i kroppen gjennom å läre seg positiv, fokusert og dyp avslapning.

 





Jeg leste for mange år siden om hvordan en del jöder hadde overlevd Auschwitz. De hadde dagdrømt om gode middager, god musikk og liknende ting. Når man tenker på at hjernen ikke kan skille mellom hva som er fantasi og virkelighet var det sikkert ikke dumt. De måtte også observere hva som skjedde rundt også for å overleve. Det handler om balanse.
 

Når Christina Doctares bok "Hjärnstress - kan det drabba meg?" begynte jeg å undervise i hva stress gjør med oss, og hvorfor det er viktig å stimulere fred og ro systemet for å bli friskere.

Jeg hadde tidligere arbeidet sammen med en fysioterapeut som var spesialisert i basal kroppskjennskap, så betydningen med avslapning var egentlig ikke helt ny for meg.

Det gjorde att jeg selv søkte meg til en kurs i vegetoterapi (2 år) og det var meget interessant å fokusere så mye på enheten psyke og soma. Hvis man skal ha en bedre helse, da er det viktig å arbeide mot en god gjennomstrømning i kroppen. Om en behandling gir resultat ser man det på de vegetative funksjonene. Med å arbeide mye med pusten kan det väre lettere å slappe av.

Det her var naturligvis noe jeg tok med meg når jeg selv ble syk. Å slappe av, pusterom, og bedre gjennomstrømning i kroppen, meditere og så videre. For å få det bedre var det viktig å kose seg og å leve her og nå. Hvis man gjör omvendt forhindrer man sin egen tilfriskning.

Jeg håpet jeg skulle bli frisk med de her kunnskapene, men det var ikke så enkelt. Nå vet jeg bedre. Men det her har hjulpet meg til en bedre livskvalitet. Det er ingen tvil om det.

Min veg måtte bli en bedre holistisk syn på helse. Maten og tarmhelse er en utrolig viktig del av det udelte mennesket, akkurat som meditasjon, självkärlek, sjelsstyrke og andre spennende ting.
Vi lever i en meget spennende tid nå!

Jeg tror det er tydelig for leserne, når vi lärer om den her forskningen, hvordan det kan bli veldig feil å fjern diagnostisere folk som har blitt friske av stressmestring. Tror ikke vi når frem til legene og andre med den retorikken. Bedre å fokusere på samme symptomer - ulike sykdommer.
Ja, i tillegg til å informere om sykdom, erfarings basert kunnskap og forskning. Det er viktig!

tirsdag 3. februar 2015

Trenger 2 måneder for kroppen for å forandres bio-kjemisk.

Januar er en måned mange bestemmer seg for å forandre liv, begynne å trene og å spise sunt. Det går noen uker til mange slutter å trene, og å går tilbake til gamle mønstre.


Det kan være mange grunner til folk gir opp, og en av dem kan være å strekke seg for langt, i stedet for å forandre livet gradvis. Det tar to måneder for kroppen å gjøre en bio-kjemisk forandring, og da får man legge til en måned til for å bygge nye vaner. Kroppen trenger med andre ord tid for å stille om, og det må innebære at kroppen bruker energi i en slik prosess. Hvis man legger til den kraft som kroppen bruker energi på for å tåle den omstilling det er å begynne å trene, kanskje til og med hard trening, da krever det også energi.
Hvis man samtidig legger om kosten, krever det konsentrasjon og tankeenergi for å begynne med nye matvaner.
Samtidig skal man klare hverdagene med arbeide og annet som man skal rekke for å få alt til å gå i hop.


Det er kanskje ikke så rart hvis mange gir opp sine flotte planer om et bedre liv.


Det blir da kanskje mer realistisk med å forandre liv, bytte vaner i et roligere tempo. Kanskje er det bedre å ta en tur ut, noe som også innebærer store helsegevinster. Hvis en kombinerer det med å ta vekk raske karbohydrater fra kosten er det en god start på et nytt liv.
Men det er også sunt å meditere mere og ta seg tid og rom til å slappe av. Meditasjon har mange helsegevinster på mange nivåer og det innebærer en behagelig livsforandring som gir både harmoni og glede.

I det første eksemplet kan det likne en strafferegime, og den senere likner mere en nytemetode.
I hvilken av dem tror du gir størst sjanse til å lykkes?

Det kan se ut som når beslutningen for å forandre liv bare sitter i hodet, får prestasjon og store krav for stor plass.
Hvis hjerne, hjerte og mage er i kontakt med hverandre kan utfallet bli annerledes. hvis man har kontakt med sitt indre bedres sjansen for en mere realistisk plan for å forandre vaner. Men det er ikke nok. Med mere kunnskaper blir det enklere å navigere gjennom livet.

Hvis man i en tid har bearbeidet innsikten om at man burde ta vare på sin helse på en ny måte, da har tanken modnet frem til man kjenner tiden er moden. Da blir det lettere å gå inn i en ny utfordring i livet.

Vi påvirkes  av hvilke verdier og idealer som finnes i samfunnet. Det er lett å bli "forført" av idealer og bilder om hva som er et godt liv. Det er mye som ser bra ut og som setter fart på drømmene om det gode livet. Uten å reflektere over det er det lett å skape forventninger prestasjon som kanskje ikke er I tråd med hva man innerst inne ønsker. Når man ikke når opp til det man tror man ønsker er det fort gjort å bebreide seg selv og livet føles tungt.

Det kan være situasjoner i livet som forandres. Den som har vært mye syk lenge, og som begynner å bli friskere, er det fort gjort å strekke seg for langt. Man står i en situasjon der man skal forandre vaner, og hva er det man skal fokusere på, hva ønsker man å gjøre og hvordan?
Det blir en omstilling som må få modnes frem steg for steg. Man ønsker å sikte seg inn på et mål og hva blir det første, andre og tredje trinn mot det målet.
Det er viktig å gi seg rom for å prøve vingene for å se om de holder.

Det kan väre en hjelp å tenke over at kroppen trenger ca 2 måneder for å forandres bio-kjemisk, og deretter trenger man en måned til. Ting tar tid!

Man trenger i tillegg kontakt med hjertekraften. Hva fyller du ditt hjerte med? Hva ønsker du å fylle livet med? Er du der du ønsker å være?

Jeg hadde en nevrolog som sa at hjernen fungerer best om man gjør noe man synes er gøy.

Det innebærer for meg at man må lytte innover og å være sann mot seg selv. Å gjøre ting som kommer fra hjertet og de talenter som man har inne i seg, er med andre ord helsefremmende og hjelper en i tilfriskningsprosessen eller som en god mestring i livet.
Hva ønsker jeg egentlig å gjøre? Hva er mine talenter? Hva er jeg bra på? Hva ønsker jeg å lære meg?
Omstilling tar både tankeenergi og fysisk energi og en god kontakt med kroppen hjelper en til å gjøre bedre valg i livet på riktig tidspunkt.

Å arbeide med sin hjertekraft innebærer å være kjærlighetsfull mot seg selv, gjøre ting som man mår bra av, og å gi seg spennende utfordringer. Det innebærer også gode relasjoner med mennesker og dyr.

Hvis man tar seg tid til å gjøre ting som  man liker kanskje det blir lettere å møte livet på andre områder.