Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

fredag 31. mai 2013

Tonen i kommunikasjonen avgjør om kritikken er saklig eller et personangrep.

For noen dager siden kunne vi lese et godt innlegg i nrk.no/ytring skrevet av Ann Jeanette Lunde, som også skriver bloggen  LilleLabyrint .
Hun gjør mange gode refleksjoner over det å ha ME i vårt samfunn i dag.
Med hennes beskrivelser av hvordan hun har det og opplever å være kronisk syk i en sykdom vi ikke har noen kur mot, er det lett å forstå at sykdommer kan ramme hvem som helst!
Jeg tror at fremgangsrike friske har gått av å bli minnet på at alle kan bli syke. Det er ikke bare å stå på selv om man  er syk.
Når man kommer under en funksjonsnivå, kan vi ha hvor mye vilje som helst. Det nytter ikke like vel.
Man kan gjøre alt riktig, trene og spise sunt, og like vel bli syk. Livet rammer ulikt og slik er det.
Det er enkelt å døme andre, når man ikke selv sliter med sin helse, men neste gang kan det være din tur, og din, og din.
Det er også lett å tenke feil livsstil og å skylle seg selv. Da trenger man ikke ha skyldfølelse for å ikke hjelpe den som ligger ned.
På nrk/ytring kan vi lese:

"Kjære Jonas, jeg har ikke noe lyst å fortelle om dette. Men jeg tror det er på tide.
Jeg er 34 år, gift og mamma til to barn på fire og åtte år. I skrivende stund er det årets første skikkelige vårdag. Ute er fireåringen og øver på å sykle uten støttehjul, med hjelp fra storesøster. Min kjære skifter dekk på bilen min. En helt vanlig vårdag for svært mange familier.
Bortsett fra en ting: I dette lykkelige familiebildet er jeg borte. Akkurat som jeg var da det var familieselskap. I påsken da de var på fjellet. Kino. Fotballkamp. Jeg ville vært med på alt sammen, hadde jeg kunnet. Jeg ville nok vært håndballtrener for åtteåringen. Jeg ville nok vært leder for idrettsskolen for fireåringen til høsten. Jeg er fysioterapeut, så disse aktivitetene faller naturlig for meg. Jeg jobber, det vil si jeg jobbet, med trening. Forebyggende helse og rehabilitering er mine faglige hjertebarn. Jeg tror du hadde likt det jeg står for, kjære Jonas."
Selv i dag, kan man bli syk og ikke være en del i sine barns liv, som man ønsker. Er det noe rart at så mange søker og sprer informasjon på nett? Vi ønsker ikke å bli syke, og gjør hva vi kan for å finne løsninger. Ann Jeanette skriver:
 
"For noen uker siden publiserte Dagens Medisin en artikkel hvor de skrev at «ME-pasienter er mest aktive på nett». Denne artikkelen ble delt i sosiale medier, og «mest aktive» ble raskt endret til ekstremt aktive. Kommentarene lyste av stigmatiserende holdninger som at denne pasientgruppen er noe for seg selv. Der sitter de i nettsamfunnene sine og dyrker sin egen sykdom og krever sin rett til å få være syke.
Er det noen i det hele tatt som tenker tanken at pasientene leter etter en mulighet til å bli friske?"
Jeg har mange ganger sett på internett når personer kommenterer med kunnskap og saklighet, på ME forskning, metoder, og personlige erfaringer. Det har mange ganger forbauset meg at de her kunnskapsrike kommentarene ikke når frem. Personer som har tro på den bio-psyko-sosiale modellen og cbt/gradert trening, leser at vi må innse at det ikke finns et skille mellom psyke og soma. Det er jo ikke det som er spørsmålet i det vitenskapelige kommentarene. Det handler om rett behandling til rett pasient og kun det! Det ser for meg ut til at når en del fagfolk begynner å kalle pasientgruppen for aktivister, da har de sluttet å se og lytte. Da er det ikke lett å nå frem. Ann Jeanette skriver det så bra:

"Så hvor finner man hjelp når hjelpeapparatet krangler med pasienter og er uenige seg i mellom? Hvordan finner man hjelp når man som pasient ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen som deler av hjelpeapparatet legger frem?"
I blant kan man undre om vi skulle samle inn penger til både briller og hørapparat, for hjelpe en del fagfolk for å kunne se og lytte.
Mens vi venter på forskningen får vi gjøre det beste av situasjonen. Når legen ikke kan hjelpe oss med å bli kurert, er trøst og lindring veldig viktig.
Ann Jeanette beskriver det så bra:

"Jeg er heldig som møter forståelse hos min fastlege. I gode perioder er det nok. En som kan fortelle meg at «vet du hva, jeg skjønner det er tøft, men du holder ut likevel. Du gjør så godt du kan, og ingen kan forlange noe mer enn det». I de ordene ligger det uendelig mye omsorg, men noen ganger trenger jeg mer. "
Vi ønsker oss det frie liv som friske tar som en selvfølge. Det følger en sorg med å være syk.
Ann Jeanette viser en meget god formidlingsevne når hun skriver om det å være syk. Det krever mot til å stå frem i media som syk, ikke minst med en sykdom som ME der det finns mye rare holdninger omkring oss. Når man forteller om seg selv på den måten blir man samtidig sårbar. Det skal ikke mye til for å bli såret, når man står med åpne sår.

En annen ting er at på den måten som Ann Jeanette skriver på gjør at leseren kan ta til seg det hun sier. Den tone som vi har når vi fører frem vår sak er viktig. Er tonen er for aggressiv, vekker det opp lytterens forsvar. Kan det da sees på en annen måte enn personangrep? Tonen vi bruker har betydning for hvordan leseren oppfatter det en sier.
Jeg har sett at noen ønsker sitat, som en reaksjon når jeg hadde skrevet at jeg opplevde en kommunikasjon som mobbing. Jeg skulle ønske det var så enkelt. Det er ingen som sier til noen "nå mobber" jeg deg. Nei, det er måten det sies på, hvis det er nedlatende, sarkastisk og aggressivt tone. Det gjør noe fysisk for dem som mottar en slik kommunikasjon, og det gjør noe med dem som ser på. Jeg selv merker av at jeg mister energi og får vondt i magen når jeg ser slikt.

Jeg er enig at man kan gi kritikk på ting. Det kan være en stimulanse for kreativ tenking. Men når tonen blir aggressiv og nedlatende, da blir det ikke bra, ikke for den som allerede ligger, eller for noen som ser på.
Det må være lov å ha egne synspunkter. Det må være lov å få være syk, selv om man er helsepersonell.

Jeg er enig i at vi må arbeide for å opplyse om sykdom og mestring. Det finns stemmer som også har rett til å lyttes på.
Jeg tenker ikke minst på dem som har prøvd cbt/gradert trening eller LP og ble sykere. De som ble dårligere av slik behandling, og som hadde bedre nytte av skjerming for å stabilisere sykdommen, og snu en nedovergående trend. Jeg vet at de finns. Foreldre til alvorlig ME syke barn som fikk de riktige rådene av Sidsel Kreyberg som administrerer siden ME registeret på Facebook. Jeg tror tiden er inne for å løfte frem de stemmene også, med god hjelp av de som har litt høyere funksjonsnivå.
Kanskje noen ønsker å være gjesteblogger på noen av bloggene?

Det er lov å ha andre synpunkter og tenke over hva som skjer i ME debatten og hvordan man kan gå videre.

Det er lov å ha forskjellig syn på det hele, men det er ikke ok å sparke på den som allerede ligger. Det her kan jeg ikke bare se på og ikke si noe verdens ting. Det er tonen som avgjør om man er saklig eller om det er personangrep. Men alle kan som sagt snuble.



 

onsdag 29. mai 2013

Jording som en mulighet for å finne tilbaks til sin indre balanse.

Jeg har diskutert mye på Twitter en tid, og for noen dager siden kjente det var tid for å flytte fokus fra hodet, og ned til resten av kroppen også.
Det kaller jeg for en form av jording. Jeg brukte flere metoder for det. Først gikk jeg ut i hagen og gjorde ingenting. Men det er vel ikke helt sant. Det var egentlig andre ting som jeg fokuserte på og det var egentlig mye, men pusten kom lengre ned i magen. Jeg har hørte fugler som sang, barn som lekte. Jeg så omkring meg på alt det grønne som har kommet frem den seneste tiden, nye blomster som titter frem, barn som leker, blå himmel, boligområdet jeg bor i. Jeg satte meg på en trapp, men en kopp te. Når teet tok slutt, da bare satt jeg der og bare var. Og der var jeg til jeg begynte fryse. Da var det tid for litt husarbeid i kjøkkenet. Jeg satte på litt musikk, og danset litt, mens jeg ryddet opp. Ja, det går veldig bra. Dansen vekker opp glede, og livsglede. I livsgleden kommer en følelse av sjelsstyrke, selv om jeg ikke er frisk.
I den frie dansen gir man sitt indre å komme til uttrykk. Den musikk man danser til kan variere til dagsformen. Det finns stunder for Sarah Brightman, og det finns stunder for hardrock. Intuitivt søker man seg til det som, ens indre ønsker å gi til utrykk. Den frie dansen kan med andre ord hjelpe oss å være mere oss selv. Hvis vi tørr.
I går kjørte jeg til et hagesenter for å kjøpe blomster til hagen. Blomster for meg betyr liv og skjønnhet. De setter i gang gode assosiasjoner, tanker, følelser, og det er en mulig hjelp å hvile fra andre sider av liver.
Å arbeide med vekster og jord, vekker til liv en roligere livspuls, der alt får ha sin gang og til sin tid.
Når vi opplever at ting står på stedet hvil, kanskje det ikke er sant. Hvis vi hemmer oss selv fra å utvikles kan det bli "stagnert" energi, men om kan tillate oss å være den vi er her og nå kan utviklingen gå sin gang.
Jeg tenker at kampen, prestasjonen, i en del fall kan lede til stagnasjon, og at vi ikke kommer videre med oss selv innerst inne. Det innebærer da at vårt prestasjonssamfunn kan hemme oss selv og vår indre utvikling.
I vegetative termer trenger vi ha en god gjennomstrømning i kroppen for å ha en god helse. Når vi snakker om pust, blodomløp og så videre er det lett å se at vi har det bedre.
Men hva gjør det med oss hvis vi har kjørt fast og våre tanker og følelser holder oss igjen? Det er interessant å følge blogger der folk arbeider med å forenkle livene sine, og gjør seg av med ting som de ikke lengre trenger. Det som jeg ofte leser er at mange føler seg mere avslappet og friere når de har gjort seg fri fra ting de ikke lengre trenger. Når de gjør seg fri fra det gamle/gamle ting de ikke trenger lengre, svarer kroppen/hele mennesket med en ny modus.
Da er det lett å få et bilde at psyke/soma/relasjoner/fysisk miljø henger sammen, og hvis man ønsker å påvirke sitt liv i en ønsket retning er det nødvendig med en bevisstgjøring på alle disse nivåer/områder.
I det fine været tar vi av oss strømper og skor og føler på gressplenen, sanden, asfalten, vannet, og får på den måten kontakten med jorden, som vi er en del av. Kontakten med naturen kan gi oss mye, ikke minst kan vi oppleve en stunds ro. Men da må vi gi oss tid, plass, og rom for at det som skal skje.

fredag 24. mai 2013

Maten som hjelpemiddel for en større balanse i kropp og sjel.

Jeg fortsette å tenke over hvordan maten påvirker vår helse. Når barn har vært på tur og på skolen etterpå skal skrive om det kommer det ofte med hva og hvor de spiste. Jeg vet en gutt som på skolen etter en helg skrev at helgen hadde vært kjempefin fordi de hadde spist søppelmat hele helgen. Det fins mange fristelser som på sikt kan få konsekvenser man ikke ønsker. Jo eldre jeg er desto mer tenker jeg på det. Det kan være mye følelser rundt maten, skyld og skam hvis man vet at man spiser feil.
Omvendt kan man bli glad og fornøyd etter en god måltid, ikke minst om man vet at maten man spiser er sund. Man føler seg fornøyd og harmonisk. Når vi snakker om hvordan vi opplever mat er det lett å føle at psyke-soma er et.
Det føler vi også når vi har lavt blodsukker. Da er det lett å bli irritert, noe som de rundt oss også kan føle på. Her kan jeg innrømme at det treffer meg veldig godt. Før jeg kuttet ut sukker og raske karbohydrater, var jeg veldig plaget av det  her. Jeg kunne få migrene når blodsukkeret ble for lavt, og fikk harmonien igjen når jeg hadde spist mat. Jeg hadde mandel i vesken slik at jeg kunne komme unna de verste blodsukkerfallen. Godterier gjorde bare vondt verre.



De her erfaringene har gjort at jeg tenker mer og mer over maten som en mulighet til indre balanse og harmoni. Hvis jeg har en bedre dag kan det være avslappende å lage mat. Man arbeider med hendene, ser på hva man gjør, og andre tanker kommer lengre bak. Man gjør en ting om gangen i tur og orden, så lenge man ikke stresser med å bli klar så raskt som mulig. Multitasking er heller ikke det optimale. Jeg kan tenke meg alle foreldre vet hva jeg mener. Når man lager maten kommer det dufter som vekker sulten og man ser frem til å spise. Man vet hva man har i maten hvis man lager fra grunnen, og bare det kan gi glede.

På den måten mener jeg at vi får kontakt med livsgleden både når man lager maten og etterpå når man spiser. Hvis maten er god blir alle rundt bordet stille, sier ikke mye, mens man nyter maten. Det må være den optimale situasjonen for kroppen for å fordøye maten og å dra nytte av næringen som finns i maten.
Hva skjer forresten i kroppen hvis man ikke liker det man spiser? Noen som vet?

 
Den godeste maten er når man kan gå ut og plukke den og spise den fersk. Det er livskvalitet! Og det kan ikke være helt feil næringsmessig. Mye av frukt og grønnsaker som vi spiser her i nord har blitt plukket før de var modne, blitt transportert langt, og har bli modne etterpå. Hvis man setter for eksempel kjøpetomater i kjøleskapet før man reiser bort er de fremdeles røde når vi kommer hjem, selv om man har vært borte en uke eller mer. Hva gjør vår håndtering av maten med vår likskraft og livsglede? Tenk å spise en nyplukket tomat som har vokst opp ved solveggen. Den både lukter og smaker annerledes!
 
 
Det må få konsekvenser på matkvaliteten for oss som bor oppe i høye nord. Vere må det bli om vi spiser halvfabrikat, og mat som har fått farge og smaktilsetting, slik at det være lettere å selge.
 

 
Skal vi ha en god helse må vi ha et fokus på kvaliteten på maten, og om hva vi blir sykere av.
 
Jeg tror ikke at alle sykdommer handler om maten, men at vi alle kan ha nytte av å spise mat som styrker allmenntilstanden, i stedet for mat som svekker det udelte mennesket.
 


 
Lengre frem kommer jeg å kjøpe boken "Ett sötare blod" av vitenskapsjournalisten Ann Fernholm. Det er mye som tyder på at de kostråd som vi tidligere har fått ikke er bra for mange av oss.
 
Det er en god grunn til at www.kostdoktorn.se er Sveriges største helseblogg.
 




onsdag 22. mai 2013

Nå er det god mat som er i fokus!

 Det forskes mye om hvordan vi kan spise oss friske. Det finns store helsegevinster å engasjere seg for mat som passer til den enkelte. Sveriges største helseblogg www.kostdoktorn.se viser på at det finns et stort interesse og behov for hvordan vi kan spise for å må så bra som mulig.
Professor Charlotte Erlanson-Albertsson har flere ganger fortalt på svensk tv4, "Efter Tio", om forskning på hvordan mat påvirker vår helse. Hun sier at mat er informasjon og signalsubstanser til hjernen. Mye av vår moderne raffinerte mat som vi har i dag er årsak til mange av våre sykdommer som vi har i dag, både fysiske og psykiske. De raske karbohydratene for eksempel gir betennelser i kroppen, og tarmen blir inflammert. Den forskning som hun forteller om ønsker jeg å vite mere om, fordi jeg føler selv på kroppen hvor stor forskjell det er å spise det ene eller det andre.
 
Jeg har kjøpt Fedon Lindbergs bok "Naturlig slank - Gå trygt ned i vekt med balansert lavkarbo" Det her er den beste kokbok jeg har hatt på lenge. Her er mange gode oppskrifter på middager som er lette å lage. Selv om jeg ikke er helt på topp, kan jeg lage middag, så lenge jeg har ingrediensene hjemme. En god dag kan jeg gå de 100 metene til Rimi, og noen timer senere lage middag. Det her er Simple Living for meg. Hver uke har jeg kjøttfrie dager og da blir det linsesuppe, kikertkarry eller liknende. Kikerter og linser er billig mat som metter godt. Jeg lager alle middager slik at det er nok i 2 dager, og på den måten blir det energiøkonomisering for meg. Det er viktig fordi jeg må forvalte min energi slik at jeg kan fortsette å lage sunn mat. Maten er vår drivstoff og viktig for allmenntilstanden. Fedon Lindberg skriver i kokboken om at vi alle har unik biokjemi. Derfor er det viktig å lytte på kroppen og å prøve seg frem og finne ut hva som fungerer best for en selv. Hva gir bedre energi, utholdenhet, bedre velvære, bedre motstand mot infeksjoner, lavere vekt og et bedre blodtrykk.
I dag laget jeg kikertkarry, som dere kan se på bildet her. Den var lett å lage selv om jeg har litt hodepine i dag. Veldig god, og påminner litt om indisk mat.
 
Det skal være godt å leve, og med mat som det her kan man nyte med god samvittighet. Det her er å være snill mot kroppen sin!
 
 
Fedon skriver i boken:
"Mye tyder på at feil type fett eller for lite fett, dårlig fordeling av proteiner, mange høyglykemiske karbohydrater og for lite fibrer, vitaminer, mineraler og andre antioksidanter (dvs vårt typiske vestlige kosthold) kan være hovedårsaken til de fleste av våre moderne sykdommer. Eksempler på slike sykdommer er diabetes, overvekt, høyt blodtrykk, hjertesykdom, astma og allergier, uklare tilstander som fibromyalgi og kronisk utmattelsessyndrom, leddgikt og andre bindevevssykdommer, mange krefttyper og ufrivillig barnløshet hos kvinner."

Jeg vet ikke hva som er riktig av det her, men det jeg vet er at det skader ikke å spise sunn mat som er tilpasset min kropp.
For litt over 10 år siden lurte jeg på min trøtthet og lyttet på kroppen for å få vegledning hva som var feil. Det skjedde flere ganger at jeg lurte på om det kunne ha med maten å gjøre. Når jeg hørte Fedon Lindberg snakke på tv om naturlig slank, blodsukker og at ikke alle tålte poteter og hvitt brød, da fikk jeg en aha opplevelse. Det her traff meg! Det var en logisk forklaring som stemte bra med mine undringer. Jeg prøvde att og frem på mere karbo og mindre karbo og det var en tydelig forskjell både på energi og på symptomer. Det tok noen år til jeg tok det store steget og kuttet ut sukker og hvitt mel. Vekk med pasta, pai, kaker, godterier, is, brus med mere. Til min forbauselse gikk kroppstemperaturen ned en hel grad! Alle tarmgasser forsvant (ok ble normale), vondt i ledd, hetetoktene forsvant(savner dem ikke) og så videre.  Nå løste det ikke alt, men det gir inspirasjon til å fortsette bare jeg her krefter nok til å lage mat. Det var ikke noen selvfølge det siste året før jekselen sprakk mitt av. Ble dårligere og dårligere og det var ikke noe annet å gjøre enn å bare følge med. Kronisk periodontitt er noen skumle greier når det har fått utvikles lenge. Så lenge det ikke gir utslag på bio-markører kan legen ikke gjøre noe.
Nå er det nye muligheter som gjelder! God mat i lange rekker!

 
 

tirsdag 21. mai 2013

Det er viktig å bli mere seg selv.

Når man følger med strømmen uten å tenke over hva man gjør, sier eller tenker
da mister vi kontakten med vår egen natur.

Hvis det fortsetter over tid, da sliter vi mer og mer.

Innerst inne ønsker man seg kanskje noe helt annet.

Det kan handle om å drikke vin på helgen, lese de "rette" bøkene, kjøpe de "rette" møblene, de "riktige" klærne, de "rette" vennene, de "riktige" fritidsaktivitetene eller noe annet.



Det er en fordel med å bli 50 år, på den måten at man bryr seg mindre og mindre om det som andre synes er riktig.



Man tar seg tid til å lytte, tid til å tenke, hva vil jeg egentlig?
Gjør jeg egentlig det som jeg vil?
Det som jeg legger tid og energi på, er det egentlig verdt det?
Hvis det er det, da er det lettere å være i balanse.
Hvis det ikke er det, kan man komme til en vegkors.
Hva sier den indre gps?
Hvilken veg er det som er riktig for meg her og nå?
Det blir i stedet viktig å være sann mot seg selv
Da er en tilbake til sitt autentiske selv og de egne naturlovene.
En nystart i livet har begynt!
Vi kjenner det på pusten, hvis vi har det godt i kroppen her og nå.
Et mål verdt å arbeide mot!

Lykke  til med å gjennomskue livsløgnen! :)

Hilsen fra kjerringen mot strømmen! :)

Behandling av søvnapne forbedrer blodsukkernivåene

"En av de sjukdomar som är kopplade till högt blodsocker är sömnapné, då man har långa andningsuppehåll när man sover. Både sömnapné och högt blodsocker är också kopplat till en högre risk för hjärtsjukdom. Nu rapporterar forskare från en internationell thoraxkonferens i Philadelphia att:
Behandling av sömnapné förbättrar blodsockernivåerna vid prediabetes
När personer med prediabetes fick sova med en andningsmask som håller ett lätt övertryck (så att luftvägarna är öppna hela natten) förbättrades deras blodsockerkontroll. I pressmeddelandet står att så många som två tredjedelar av alla personer med typ 2-diabetes förmodligen lider av sömnapné." (Fra bloggen "Ett sötare blod".) 

Der kom et til sammenheng til blodsukker og helse.  Har brukt CPAP i 2,5 måned, og det er en befrielse. Det er først nå jeg selv ser hvor mye pustestoppene har påvirket meg, noe som jeg ikke har tatt så alvorlig tidligere. Der har jeg forandret standpunkt. Har fått litt bedre livskvalitet nå og nå passer jeg på og lærer meg mere om hvordan maten påvirker oss, hva jeg må passe meg for og hvilken mat som styrker kropp og sjel.
Det finns diskusjoner om hva som er riktig kost, og kanskje det er individuelt. Hva de har til felles er at de advarer for raske karbohydrater, og poengtere at det er forskjell på hvilke fetter man kan spise.
Jeg tenker at man får prøve seg frem og se hva som skjer. Det går også å be om en regelmessig helsekontroll, for å være på den sikre siden, hvis fastlegen synes det er fornuftig.
Jeg håpet for en del år siden at det var nok å "meditere" meg frisk, selv om jeg hadde mine tvil. Synes det er mye hyggeligere å drive med stressmestringsteknikker, enn å forandre kostholdet. Men kroppen har gitt beskjed og jeg følger den vegledningen. Når jeg sluttet med sukker og hvitt mel, ble kroppstemperaturen en hel grad lavere! Andre symptomer som vondt i ledd, hetetokter, og irritabel tarm forsvant.
De raske karbohydratene er vekk for min del. Spiser litt frukt. Når vi er på restaurant spiser jeg iblant ris. Når jeg tok vekk de raske karbohydratene, måtte jeg finne annen mat i stedet, og det ble helt naturlig mere grønnsaker og fisk. Hva det blir lengre frem, det får jeg se. Jeg får akseptere at det her er noe jeg må leve med. Det finns diabetes 2 i slekten, og at jeg kan være i risikosonen må jeg ta på alvor. Jeg synes det er bedre å tilpasse kosten til min helse allerede nå, i stedet for å vente på diagnose og medisiner. Hvis jeg trenger medisiner senere får jeg leve med det også, men det er smartere å ikke belaste kroppen med mat som jeg blir syk av.
Jeg er syk nok som jeg er i dag.

Det finns en god grunn til at www.kostdoktorn.se er Sveriges største helseblogg! Det finns ikke noen tvil hos meg om det!

Lytt på kroppen, og ta vare på deg så godt du kan!

Du er både verd det og du behøver det!

torsdag 16. mai 2013

Det er med større kunnskap vi finner nye muligheter!

Jeg fortsetter å lese bladet "Tara frisk", I nr 2. 2013, og artikkelen som heter "Kan sykdom læres?"
Henriette Åsille Osnes har skrevet den her interessante artikkelen og jeg får refleksjoner av den.

Hun har intervjuet Per Brodal, hjerneforsker og professor emeritus  ved Universitetet i Oslo. Han forteller om hvordan sammenheng mellom fysiologiske, psykologiske og sosiale forhold.
"Enhver omstilling, fysisk, mentalt og sosialt, er en påkjenning for kroppen. Og denne belastningen kan bli helseskadelig når den varer over tid, uten at man får hentet seg inn eller opplever at man mestrer situasjonen.
Omsorg for et sykt familiemedlem, trusler eller det å bli oversett, påvirker kroppen på samme måte som feil ernæring, søvnmangel og infeksjoner. Begge typer påkjenninger kan blant annet føre til , endringer i immunforsvaret betennelsesreaksjoner i kroppen, hormonelle forstyrrelser og raskere cellealdring."
Hjerneforskning har vist at hjernen er organisert i nettverk. Mange nettverk  deler knutepunkter eller noder. Dårlig funksjon og ubalanser i et nettverk kan påvirke et annet. Smerte kan dermed påvirke oppmerksomhetssentret.
Brodal mener at mange med kronisk smerte, tretthet, depresjon og angst kan skyldes ett eller flere nettverk i hjernen ikke fungerer så bra eller er ikke synkronisert. Dermed fungerer nettverkene ikke som de skal. Hjernen kan feiltolke signaler fra kroppen slik at man føler seg syk.


For noen år siden skrev lege Christina Doctare boken "Hjernestress - kan det ramme meg?" Der fortalte hun om at hjernen ikke kan skille mellom indre og ytre trussel. Dermed er det viktig å være bevisst sine aktiviteter og å søke seg mot fred og ro.
Det finns ikke den livssituasjon eller sykdom som ikke uro og stress i lang tid kan gjøre det verre. Kronisk stress kan gi oss mange forskjellige sykdommer, både fysiske og psykiske, svekke immunforsvar, endre hormonbalanse, alle organ i kroppen og ned til cellenivå.
Det finns mange gode grunner til å aktivt arbeide med stressmestring , mindfulness, være sammen med nære og kjære, ha det morsomt, skape med hendene, lære nye ting, spise god mat, kose med dyr med mere. Det her har jeg arbeidet mye med i mange år, med forhåpning det skulle hjelpe til å aktivere kroppens selvhelbredende funksjoner. Men jeg skulle behøve å lære meg mye annet og dessuten måtte jeg leve med det som var til en jeksel ble fjernet. Nå får jeg se hvordan det går.

Det er interessant å lese om det Brodal har å si om nettverk i hjernen og hvordan ulike system (nettverk) samvirker.
Spennende å tenke over hvordan min kroniske periodontitt har påvirket flere forskjellige nettverk i kroppen. Kroppen har vært i en kronisk alarmberedskap i mange år. Det er ikke noe rart at allmenntilstanden ble dårligere og dårligere jo lengre tiden gikk. Det rammer psyken, hormonbalansen, immunforsvaret og mye mere.
Likeså blir jeg syk av sukker og hvitt mel, og det rammer psykesoma. Når vi kommer til sjokktrauma og stress i lang tid rammer det også mye mere enn følelseslivet. Når man tenker over de forskjellige nettverkene i hjernen blir det logisk å tenke at det rammer mange prosesser i kroppen. Nå har jeg overforenklet det hele, men kanskje kan det her gi stimulans til å tenke videre.

Vi finner mye spennende forskning på stress og plasebo. Det er mint like viktig å lære seg mere om hvordan mat påvirker vår helse. Professor Charlotte Erlanson-Albertsson har ved flere tilfeller blitt intervjuet på svensk TV4, i programmet Efter 10. Hun sier der at mat er signalsubstanser og mat til hjernen, og at vårt moderne raffinerte kosthold gir oss mange av de sykdommer vi har i dag. Det gir betennelser i kroppen, for eksempel i tarmen. Her har mange av oss mye å lære slik at vi kan ta vare på vår helse på en bedre måte. Jeg tenker for eksempel ikke vente til myndighetene har rukket med å oppdatere seg. Jeg bruker en del av min tid til å lese, søke informasjon, og å lære slik at jeg kan gjøre bevisste valg om hva jeg kan spise. De aha-opplevelser som jeg har fått ved å legge om kosten er sterke nok til å ikke bare å sitte og vente på bedre tider.

Men den forskning som Brodal forteller om er samtidig interessant for motivere seg til å fortsette å meditere, søke meg til aktiviteter  som vekker interesse, glede, får meg å le, bevarer troen på at det går bra, har vakre ting nære meg, og å være sammen med mine nære og kjære og mye mere.


Et nytt sitat fra den samme artikkel:

"Langtidspotensiering og sensitivisering er ulike nevrofysiologiske mekanismer som fører til at for eksempel smertesignaler vedvarer, blir mer effektivt overført overført eller at det skal mindre stimulus til. Man kan altså føle smerte etter en skade er leget, eller blir mer følsom for smerte."
Det her får meg å spørre om hvilke skader i kroppen som kan ha oppstått etter å ha vært i kronisk alarmberedskap (på grunn av kronisk periodontitt) i over 20 år. Jeg tåler ikke stress lengre og jeg sliter med nevropatiske smerter blant annet. Det her er interessant forskning, som man kan ha bruk for når man legger opp en egen mestringsplan, samtidig som man ser på andre temaer for å bygge helse, for eksempel maten.

Noe som jeg har fått erfare når jeg selv har vært syk i mange år at hvis utredning/blodprøver ikke viser på noen sykdom, kan man likevel være veldig syk. Det var inga bio-markører som gav utslag for å avdekke den kroniske periodontitten, og heller ikke sukker og hvitt mel intoleransen (stivelse omvandles til sukker i kroppen) Når jeg kuttet ut sukker med mere ble min kroppstemperatur lavere, hetetoktene forsvant, og det gjorde også smerte i ledd og colon irritable.

Man kan altså være syk selv om utredning ikke viser noe som trenger behandling. Hvis en pasient er syk og legen/psykologen kun satser på cbt og stressmestring, kan det oppleves som mislykkede når behandlingen ikke får det ønskede resultatet. Det er fort gjort å tro at det er en selv det er feil på når en ikke blir frisk.

Psykolog Nina Lang sier i den samme artikkelen:
"-Man kan ikke tenke seg frisk. Men kognitiv terapi har vist seg ha god effekt for mange pasientgrupper, ved at man ser sammenheng mellom hvordan man tenker, føler, handler og kroppens fornemmelser"
Det her er metoder jeg har brukt i mitt arbeide som psykolog og jeg bruker det naturligvis selv. Når de kognitive teknikken er tilpasset individet og sykdommen, kan alle ha nytte av det her. Mange foreldre til små barn bruker det intuitivt og det gir barnene trygghet.

Brodal sier videre i artikkelen:
"Man må raskt sjekke om det foreligger biologisk sykdom eller skade, og gi pasienten trygghet og positive forventninger. Det er uheldig med lange ventetider for utredning. Brodal understreker at det ikke er mulig å "tenke seg frisk" fra subjektive lidelser.
-Å omtolke signaler fra kroppen kognitivt, krever også overskudd. For de sykeste pasientene kan en kroppslig tilnærming være gunstig. Det blir en bakvei inn for å slå av alarmklokkene og  vise hjernen at ting står bra til i kroppen"
Å arbeide med trygghetsfølelse og å våge å tro at det går bra er viktig for oss alle, enten man kan bli frisk eller ikke. Jeg har som sagt vært syk lenge og har selv fått søke etter hva som styrker meg og hva som svekker. Stressmestring var ikke nok for meg. Jeg måtte søke videre selv og maten har vist seg viktig for meg. Tannrots betennelsen fikk jeg vite om etter mange år og av en tilfeldighet. Det er en krevende situasjon og mestring er nødvendig uansett. Det er også viktig å være åpen for det vi ikke vet. Det er med større kunnskap vi finner nye muligheter!


Mine mestringsstategier ved kronisk sykdom passer fremdeles godt inn i de sammenhengene. Mestringsstrategier ved kronisk sykdom. :)

søndag 12. mai 2013

Subjektive plager, uten objektive funn?

Sitter her og leser bladet "Tara frisk". I nr 2. 2013, er det en artikkel som heter "Kan sykdom læres?"
Henriette Åsille Osnes har skrevet den her interessante artikkelen der man kan lese at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og hvordan det kan bli slik.
"Og med unntak av ryggproblemer har kvinner mer hodepine, angst, depressive tanker, mageproblemer og andre subjektive helseplager. Dette er plager som kan gi betydelig funksjonsnedsettelse, men hvor det ikke er objektive funn som kan forklare plagene, sier professor og forskningsdirektør Hege R. Eriksen ved Uni Helse." (Tara frisk, nr 2.2013)

Hun har forsket på sammenheng mellom stress og subjektive plager. Det er også stor forskjell, mellom bransjer, på sykefravær. Et godt eksempel på det er helse- og sosial- sektor. Her har vi belastende faktorer som skiftarbeid, belastende tunge løft, og liten kontroll over. Kvinner skal mestre jobb, hjem, mann, barn og omsorg for foreldre. Det er også mange kvinner som stiller høye krav til seg selv.
Artikkelen forteller også om en ekspertgruppe nedsatt av arbeidsdepartementet som konkluderer med at kvinners dobbeltarbeid trolig bidrar til at kvinner er mer syke enn menn.





Når jeg leser det her kjenner jeg godt igjen meg. Jeg har i arbeidet med mange som passer inn i den her beskrivelsen. Det er mange som sliter etter å ha fått bære tunge byrder i veldig lang tid. Det kan dels være dobbelt arbeide, vanskelig situasjon på arbeidet, barn med spesielle behov, misbruk i familien, familievold, annen sykdom i familien. De har også vært belastet i lang tid, da energien har gått ned, smerter både her og der, man føler man ikke når opp til sine egne og eller andres krav med mere. Det her handler ikke om å tenke seg syk, men å holdt ting gående så lenge det gikk.
Problemet er å skille mellom pasienter som mer passer inn på utbrenthet, og de som har en annen sykdom som trenger behandling. Man kan være syk, selv om man ikke finner "objektive" funn som kan forklare plagene, og derfor må man være oppmerksom på den enkelte individet. Det er ingen som ønsker å bli "parkert" i psykiatrien, når man har en sykdom som trenger behandling noe annet sted.
Derfor må fagpersoner ha et åpent sinn for å skille ut hvem som trenger hva.
Jeg hadde for eksempel ikke blitt frisk med kun samtaleterapi/cbt/gradert trening, når jeg i mange år har slitt med en skjult kronisk periodontitt. Jeg har selv i mange år hatt en samling med uforklarte symptomer, og det fører med seg at jeg ser en nødvendig grunn til å få frem at ting ikke alltid er så enkle som det ser ut til. Jeg ser samtidig, at det ikke alle ganger er enkelt å finne diagnosen til den enkelte.
Helsepersonell har litt av et detektivarbeid i en del fall, samtidig som man som syk prøver å mestre sin situasjon så godt en kan og å prøve å finne frem konstruktive mål.
En gjør så godt en kan.
Den som klarer en gradert trening er heldig, selv om det er tungt. Da finner man lettere en veg ut i friheten, som det er å bli friskere.

torsdag 9. mai 2013

(Tann)roten til det vonde.

Når vi for en uke siden var i Tyrkia snakket vi med en bekjent som også har slitt med en skjult kronisk betennelse. Han har også slitt veldig med kroniske nevropatiske smerter, kognitive vansker, balanseproblemer og så videre. Hans historie var lik min i så måte at han har brukt 10000-tals kroner på leger og alternativ behandling. Når undersøkelsene ikke visste noen funn mente legene at han slet med psykiske vansker. Når han ikke var enig i det søkte han nye leger og andre typer av behandlinger. Til sist gikk han til tannlegen der det ble oppdaget en betent tannrot! Når det ble synlig hadde hans tannlege mye å fortelle ham. Betennelsen har han slitt med i mange år, over 20 år. Hadde han ikke fått behandlet tannrots betennelsen var det en risiko det hadde rammet hjertet, og senere magen. Tannlegen hadde også sagt at symptomene han slet med ikke skulle forsvinne, men han skulle heller ikke bli dårligere. Det får meg til å tenke på de nevropatiske smertene, kognitive vanskene som senskader og komplikasjoner av den kroniske tannrots betennelsen. Det var for ham en vendepunkt da han fikk behandlet (tann)roten til det onde.
Hans søster hadde også blitt syk av en tannrots betennelse, og hennes vendepunkt kom også når hun fikk behandling for det her.
Det var veldig spesielt å snakke med ham og å kjenne igjen de symptomer som jeg har slitt med.
Jeg kjenner også at jeg vil vite mer om den her sykdommen.

Når jeg i november fikk trukket ut jekselen som hadde skjult en tannrots betennelse, var det synlig for blotte øynene at det var et betent område, og der hadde det også bildet en cyste. Det forteller meg at det hadde gått langt og lenge. Det ble en logisk forklaring til hvorfor jeg de 3 siste årene bar ble dårligere og dårligere. Det siste året var det riktig ille. Immunforsvaret ble dårligere, men på blodprøver og annet kunne man ikke finne en forklaring. Det siste halvåret for jekselen gikk mitt av, var jeg syk hele tiden. Helvetesild, eksem, nevropatiske smerter med lysskyhet hele sommeren. Det gjorde ikke meg noe at sommeren regnet bort. Hadde likevel ikke kunnet være ute i sollyset likevel. De nærmeste naboene sier de ikke ser meg så mye. En annen nabo spurte om jeg orket å vanne hennes blomster når hun var på ferie. Hun hadde jo sett at jeg ikke hadde så mye krefter, når det ene etter det andre avløste hverandre.

Det kjentes meningsløst å gå til legen når undersøkningene ikke viste noe, og iblant føltes det som at pengene kunne brukes til noe mere morsomt. Men når en er syk begynner de nærmeste å bli urolige og ønsker at det finns hjelp å få for den som er syk, meg. Men når det ikke slår ut på noen bio-markører er det ikke lett å få behandling. 3 uker før min jeksel ble trukket ut, var jeg på VOLVAT og lurte på om jeg hadde en infeksjon i kroppen. Det var ting som tydde på det når jeg tidligere på høsten fått antibiotika for betennelse i jekselen, og symptomene ble radikalt minsket. Noen dager etter antibiotikakuren var slutt, kom symptomene igjen. Helsekontrollen på VOLVAT, med blodprøver og alt, viste kun litt høyt kolesterol!

Det er meget ille at man kan bli så syk, men det synes ikke i utredning! Legene til den tyrkiske mannen hadde sagt at han slet med psyken, når undersøkelsene ikke viste noe. Hvor mange har vi i helsevesenet som fått en depresjonsdiagnose, men som har en annen type sykdom som trenger å behandles?

Når jeg søker informasjon om betente tenner finner jeg et lettlest kapitel i dr. Knut Flytlies bok "Nye vitaminrevolusjonen. Han skriver  at syke tenner faller mellom alle stoler i helsevesenet, fordi for få leger og tannleger interesserer seg for syke tenner som årsak til dårlig helsetilstand. Han har erfaring av oppsiktsvekkende raske og gode resultater når pasienter har fått syke tenner trukket ut. De får ofte pasienter som har vært hos utallige leger og blitt utredet for både det ene og det andre. Alle prøver har vært normale, men de var likevel syke. Noen har brukt flere hundretusentalls kroner for blant annet alternative behandlinger i forhåpning for å bli friske.
I betente tenner finns mange typer bakterier, og de trenger ikke, eller tåler ikke oksygen. De produserer giftstoffer so  påvirker kroppen.
Når det er en betennelse i en tann setts kroppen i en konstant alarmberedskap, og i det lange løp kan immunforsvaret bli overbelastet. da må man fjerne tannen som er årsak til betennelsen, slik at immunforsvaret kan begynne seg opp igjen.
Flytlie forteller om professor og tidligere forskningsdekan Ingar Olsen ved institutt for oral biologi ved universitetet i Oslo har gjort omfattende forskning på området. Han har fokusert på hvordan bakterier kan spre seg, fra munnen, med blodbanene i kroppen.

Flytlie skriver:
"Han har analysert DNA fra bakterier i vevsprøver av utette hjerteklaffer, utposninger fra hovedpulsåren, blodpropper i hjertet og hjerneblødninger, og har funnet at mange av bakteriene i disse prøvene stammer fra munnhulen. Han sier blant annet at hos pasienter med tannkjøttsykdommen periodontitt danner det seg sår i lommer ved tannfestet, og bakteriene får dermed tilgang til blodbanene i kroppen.

Tidligere har man trodd at bakteriene i munnen blir uskadeliggjort av kroppens immunforsvar, sier Olsen, men hos pasienter med nedsatt immunforsvar fungerer ikke dette optimalt. Bakteriene får passere og når frem til andre organer i kroppen."

Det er lett å bli skremt av den her informasjonen, spesielt når en tenker på at man kan være syk i mange år uten at det her kommer frem i utredninger. Det her ønsker jeg å lære meg mere om!

Dr Weston Price  forsket på tenner og kosthold, og på rotbehandlede tenner. Hans forskning tyder på at ikke alle tolererer rotfyllinger. Hvis man googler Weston Price og å søker hans navn på youtube finner man mye interessant om hans studier om sambandet mellom kosthold, tannhelse og fysisk helse hos urbefolkninger med deres kosthold og "moderne" samfunn med vår moderne kosthold med sukker og stivelse. Han kom frem til at vårt moderne kosthold er årsak til mange av våre moderne sykdommer som vi ser i dag.

Indre Arna Tannlegesenter skriver på sin hjemmeside om periodontitt:
"Bakteriebelegg finns i varierende mengde hos oss alle, men vi reagerer forskjellig. Her spiller mange faktorer inn. Det er klar sammenheng mellom røyking og periodontitt. Sykdommen oppstår oftere og er ofte mer alvorlig hos personer med diabetes (sukkersyke). Andre faktorer er arv, emosjonelt stress, bruk av medisiner og variasjoner i kroppens reaksjon på infeksjon. I noen tilfeller er vi ikke i stand til å forklare hvorfor noen er mer utsatt enn andre.
Nyere forskning peker også på sammenheng mellom periodontitt og andre lidelser som hjerte/kar-sykdommer, luftveisinfeksjoner, for tidlig fødsel og osteoporose (benskjørhet)."
Ved en kronisk periodontitt er altså kroppen i en konstant alarmberedskap. Det innebærer også en konstant hjernestress. Når man har hatt en kronisk periodontitt i mange år, for min del over 20 år, leder det til et dårlig allmenntilstand og mange forskjellige symptomer. Ved en kronisk stresstilstand påvirkes immunforsvar, hormonbalanse, fysisk og psykisk helse, alle organ ned til cellenivå. Det blir litt av et arbeide for kroppen og komme seg til en bedre helse hvis det er mulig. Når man da også legger til intoleranse for sukker og hvitt mel, og behov for tilskudd av D-vitaminer, tidligere sjokktrauma, blir hele situasjonen komplex.
Jeg ser stressmestring som en selvfølge, men man må også påvirke sin helse på andre plan også som for eksempel kosthold.
Det er viktig å ha en plan for hvordan man kan styrke allmenntilstanden for å styrke seg.
Samtidig må man forsone seg med det som er, og å være realistisk.
Ting ble som det ble og det er ikke alt man styrer over.
Man får leve med det som er.



tirsdag 7. mai 2013

Relasjonene - det viktigste vi har og en sorg når vi er syke.

Jeg leste en kommentar på Facebook som handlet om at man måtte forandre mange tider til leger og andre når en er syk og dagsformen varierer veldig. Det kjenner jeg meg godt igjen i. Nå senest er det mine tannlegetimer som jeg har forandret på flere ganger. Når de nevropatiske smertene er som verst, da er det ikke å anbefale å kjøre bil. Smertene blir også mye vondere når man ikke tar det med ro, og unnviker sollys.
For noen år siden gikk jeg i behandling hos kiropraktor, og det skjedde iblant at jeg måtte betale ubrukte timer når jeg glemte timen eller var for dårlig for å komme.
Det rammer en også sosialt, når man dag ut og dag inn har store nevropatiske smerter og allmenntilstanden er dårligt. Da er det ikke kapasitet til å besøke venner og heller ikke til å ta imot besøk. Det er de dagene ekstra smertefullt å konsentrere seg på samtale med noen, og det blir vondt verre etterpå. Det har gjort at jeg ikke har vært så sosial som egentlig er meg. Jeg liker å være blant mye folk de gode dagene.
Friske personer kan være mer spontane å ta kontakt for å spørre om vi skal gå på kafe eller besøke hverandre samme dag. Det er sjelden jeg kan det. Jeg må ofte forberede meg i forvegen, og tilpasse hjemme aktiviteter slik at det skal passe med min dagsform.
Jeg må også tenke over hvor mye jeg  kan gjøre i hverdagen, slik at jeg orker å være aktiv sammen med min mann. Det er ikke lett å være pårørende med noen som meg som har vært så syk i mange år. Jeg tenker at det derfor er viktig å prioritere ham, slik at privatlivet likevel fungere så godt det er mulig. Jeg føler mye på takknemlighet, når jeg tenker på min mann. Han er fremdeles med meg selv om jeg har vært syk lenge. Det finns mange hverdagshelter som virkelig er for sine nære og kjære.

Det følger en sorg med å være kronisk syk. Min snille tante døde i en lengre tids sykdom for noen uker siden. Når jeg kommer til Skåne, må jeg begrense mine aktiviteter. Min far er gammel og syk, og min prioritet må være mine foreldre. Det innebærer at jeg har mist kontakten med mange i Skåne, fordi jeg ikke orker å følge opp hva som skjer i andres liv. Min tantes familie måtte også prioritere å være med henne, helt naturlig.
Det er slik det har blitt.
Min sorg er ikke lengre at jeg ikke kan arbeide på grunn av kronisk sykdom, men i stedet handler det om relasjoner. Det er relasjoner som er det viktigste i livet. Karriere og materiell standard kommer ikke i nærheten av verdien av relasjoner til oss selv og andre.

Det er også en gave å kunne gi! I påske hadde vi gjester på middag. Det var lenge siden vi hadde hatt det. Jeg bakte kake, gjorde fruktsalat og akkurat før gjestene kom laget jeg grønnsalat. Da var jeg så sliten at når jeg sto opp, ristet og armer og bein. Likevel var det viktig å føle på at jeg gjorde mitt bidrag til en god middag. I omtrent en uke måtte jeg hvile! Etter å ha vært sliten i noen dager, ble de nevropatiske smerten mye verre. Nå er det ikke ofte jeg presser meg slik. Jeg er mere laid back i mange aktiviteter nå for tiden, men nå var det påske...
Det er mange som opplever å få mere energi av å være sosial, og så var det for meg også en gang. Det er gledende å være sammen med andre i passe doser. Men det sosiale livet må tilpasses den helsesituasjon jeg er i. Jeg vet at jeg ikke er ensom om det her.

Jeg prøver å lære meg mere om skjult kronisk periodontitt. Det er ille at man kan bli så syk, uten at grunnen til sykdommen blir synlig i blodprøvene eller annen undersøkelse. Snakket med en mann i Tyrkia,  forrige uke, som hadde hatt de samme problemene. Men det er en annen bloggpost.



mandag 6. mai 2013

Ikke alt er gull som glimmer.

Jeg har nå kommet hjem fra en ukestur til Tyrkia. Det er en årlig "bjørkpollenflyktingstur". Det er også en tur der jeg får se solen, og det gir litt bedre energi, etter å ha slitt med solmangel siden september.
I forrige uken snakket vi med en eldre dansk herre som bor i Alanya året rundt. Han trivs godt der og opplever helsemessige fordeler med å bo i Alanya.
Han fortalte at Tyrkia har en minstelønn på 750 lire, og deretter stiger høyre opp etter kompetanse og yrke. Han sa at  en tyrkisk familie på 4, spiser for 10 lire dagen. De spiser kjøtt kun en gang per uke. De spiser mye suppe og brød, og det gjør maten billigere.
Mange som arbeider på for eksempel restaurant, sier ofte at de  tjener veldig dårlig. De snille turistene gir da ofte mere penger slik at de skal få en bedre økonomi. Det som fikk meg til store øyne var når han snakket om at en del tyrkiske menn, sa til nordeuropeiske damer som var turister, at de elsker dem. Det fikk damer i mange forskjellige alder å bli betatt av de sjarmerende tyrkiske mennene. De ble da også sjenerøse med penger, noe som de tyrkiske mennene gjerne tok imot. Når da kvinnene reiste hjem til hjemlandet sitt, møtte mennene nye turister og samme historie repeterte seg. Slik gikk sommeren og når vinteren kommer, da reiser de her mennene hjem til fjellene, der de har sine koner og barn. I lomma har de gode penger å leve for.
En annen mulighet til å få en høyere inntekt er også å maile til sin nordeuropeiske "kjæreste", og å fortelle om at deres mor har blitt syk, men at de ikke har penger til lege og medisin. De snille kvinnene som er sikre på at den enkelte mannen elsker dem, sender penger for å hjelpe sin kjære.

Hvor vanlig det her er, det vet jeg ikke. Men vi hadde en samtale med en eldre tyrker som selv tok opp det her temaet. Hvis en utenlandsk dame får en tyrkisk kjæreste, og kjøper en leilighet og bil som begge kan bruke,  men setter kjærestens navn på skjøte på leilighet og registrering på bil. Han sa at hvis da den tyrkiske "kjæresten" selger bilen og leiligheten og beholder pengene, da mente han at det er kvinnen som har gjort feil.

Man skal ikke stole på alle og man må være forsiktig med hvem man gjør affærer sammen med. Det får meg å tenke på at det her er en klassisk blaming the victim scene. Hvordan ser man da på de naive turistene som lar seg lure av sleipe folk?

Nå er ikke alle slik, men Tyrkia har en befolking på over 75 miljoner innbyggere, og mange ønsker et liv med en høy materiell standard, og ikke alle er ærlige. Og de er mange som søker seg til pengesterke turister. Det er en god grunn til å være forsiktig når man besøker et land der de har en lavere levestandard enn oss, enten det er i Tyrkia eller noe annet land.

Vi er ofte i Tyrkia og vår erfaring er at det finns bra folk og det finns kjeltringer der, som det finns her, men de senere kan sette dype sår hos en del. Derfor er det viktig å gå med åpne øyne, hvor man enn er.