Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

søndag 19. desember 2010

Matrevolusjonen for evolusjonen...

Jeg anbefaler en bok om kost og helse som kommer ut i januar. Det er den svenske legen Andreas Eenfeldt, spesialist i allmennmedisin, som har skrevet boken "Matrevolutionen"
Jeg har følgt kostdoktorn som han kaller seg på sin blogg: http://www.kostdoktorn.se/ og intervjuer på youtube. Det er mitt inntrykk at han er en kunnskapsrik og engasjert lege, som presenter sine kunnskaper på en nyansert måte. Derfor tror jeg at boken blir mye verdt å lese. Det vi tidligere har lært oss om mat ser ikke ut til å holde idag...

"Beskrivelse:"En vetenskapligt välunderbyggd bok, skriven av en läkare som verkligen själv hanterar överviktiga och sjuka patienter."


FREDRIK NYSTRÖM, professor i internmedicin

"Matrevolutionen är en bok som jag hoppas att så många som möjligt läser! Den visar på ett mästerligt sätt vilka grava systemfel som många av dagens kostråd bygger på och hur förda bakom ljuset vi alla blivit under lång tid."
JONAS COLTING 4-faldig VM-medaljör i triathlon

Solveig tappade 168 kilo. Kennet kunde lämna tillbaka tio av sina tolv mediciner till apoteket. Ett epileptiskt barn slutade plötsligt få anfall. Nya fall dyker upp dagligen och de har något gemensamt. Fascinerande nog har de börjat äta tvärtom mot vad de tidigare fått höra var nyttigt.

Läkarvetenskapen har länge blundat för sådana berättelser. Men nu händer något. Allt fler moderna stora studier visar att det är dags att tänka om. Gårdagens lightprodukter inte bara smakar sämre och är fyllda av tillsatser. De visar sig också vara dåliga för vikten och hälsan. Det är hög tid för riktig mat igen.

Detta är en revolution. Vill du också äta dig till en bättre hälsa?

ANDREAS EENFELDT är läkare och driver Sveriges största hälsoblogg Kostdoktorn.se. Här är kunskapen som dagligen får 10 000 att besöka den - och mer. Boken avslutas med ett guideavsnitt fyllt av tips och recept samt vanliga frågor och svar: Allt du behöver för att starta din egen matrevolution" (http://www.tanum.no/product.aspx?isbn=917424129X)

Vi er helt tydelig mange som ikke tåler den maten som vi har vært vant til å spise. Jeg søker videre på hvis det er mere mat jeg ikke tåler, Andreas Eenfeldt er en av mange som inspirerer meg til å søke videre.

fredag 17. desember 2010

Solmangel og vitamin D.

Akkurat nå er vi inne i den hardeste tiden på året. Vi ser ikke mye av solen og når den er synlig, da er den likevel langt borte. Hvor mye solen betyr for energien og helsa, merker man tydelig hvis man reiser til syden på vinteren. For 2 år siden reiste vi til Alanya 1 uke i desember. De første dagene hadde jeg vondt i øynene, da vi i flere uker hadde hatt skyet vær der hjemme. Snart ble jeg i bedre form, og det var tydelig at jeg hadde hatt for lite sol der hjemme. Allerede i begynnelsen merker jeg at jeg blir mere sliten, og får sug etter noe søtt. På  vinteren har jeg et stort behov av fet mat, for eksempel laks. På våren og sommeren er det som om jeg ikke får nok av solen. Jeg bare må være ute. På vinteren får jeg mye mere ME symptomer. Jeg blir ikke symptomfri, og symptomene avløser hverandre. Forkjølelsene kommer og går, og livet går veldig langsomt. Allrede når jeg var et halvt år ble jeg innlagd en uke på sykehus, på grunn av en forkjølelse som ikke gikk over. Min mor hadde ikke fått informasjon om at jeg skulle ha tran, og det var tydelig noe jeg måtte ha. I skoleårene måtte jeg være ofte hjemme på grunn av noen infeksjon, og likeså var det i videregående.

Jeg arbeidet i noen år i forhåpning av at jeg skulle bygge opp mitt immunforsvar der. Det ser ikke ut som om det hjalp, men en interessant tid var det.

For ca 10 år siden forstod jeg via min fastlege at jeg er vintertrøtt og vinterdeprimert. Derfor er jeg intressert i å reise på sydenturer på vinteren. Jeg følger også den nye forskningen om D-vitaminer med et stort interesse. (Jeg følger mye forskning.)

På kostdoktorn fann jeg det her:
"D-vitamin är unikt bland vitaminerna. Det är ett steroidhormon, som våra könshormoner testosteron och östrogen. D-vitaminet påverkar uttrycket av hundratals gener i de flesta av kroppens celler. Potentiellt kan det därför ha nästan vilken effekt som helst i kroppen.

En brist, vanligt hos svenskar i allmänhet, kan alltså teoretiskt ge nästan vilka sjukdomar som helst.
Allt mer forskning talar för att D-vitaminbrist kan ha en roll i mängder av sjukdomar. Infektionssjukdomar, cancer, hjärtsjukdom, benskörhet, autism, generell värk/fibromyalgi, vinter- och vårdepressioner… listan på sjukdomar där ett samband misstänks är lång.
Mycket återstår att säkert bevisa, men en del är så gott som säkert redan nu. D-vitamin är billigt, säkert och biverkningsfritt i högre doser än man tidigare trott." (http://www.kostdoktorn.se/d-vitamin)

En link til 2 solskinnhistorier: http://www.kostdoktorn.se/vintersol-och-depressioner

Her er fra Illustrerad Vetenskap:
"D-vitaminet fungerar alltså som ett slags batteri för T-cellerna och är en förutsättning för att de skall kunna mobilisera ett angrepp. Denna nya insikt fogar ännu en pusselbit till bilden av hur D-vitaminet verkar i vår kropp. Vitaminet bidrar också till att dämpa immunförsvaret, så att det inte löper amok, vilket kan leda till autoimmuna sjukdomar. De senaste åren har visat att vitaminet också kan hjälpa till att skydda mot både typ 1- och typ 2-diabetes, cancer, MS och psykiska sjukdomar som schizofreni och depression." (http://illvet.se/manniskan/sjukdom-behandling/vitamin-d-ar-nyckeln-till-kroppens-forsvar)

Noe jeg tydelig merker når jeg kommer til Alanya i desember er hvordan hele jeg slapper av. Det er som om kroppen har blitt fri fra en byrde! Jeg er ikke frisk der nede, men det er lettere å leve og har litt mere energi.

Bio-kjemisk stress er stress for hele mennesket! Det tviler jeg ikke på. Likevel som psykisk stress påvirker oss.

Hvordan kan leger og forskere i Norge polarisere så mye på psyken som de har gjort hittinntil, når det har handlet om ME? Det lurer jeg på? De snakker om helhetstenkende, men det er noe som skurrer for meg.

torsdag 16. desember 2010

Den meditative tilstanden.

Jeg tenker at det er veldig viktig å ha positive hobbies og andre ting som gjør at man glemmer seg selv en stund, ikke minst når en er syk. Jeg kaller det å ha friskaktiviteter. Hva som er friskaktivitet får fantasien hjelpe en med. Jeg mediterer og går på osteopatitimer. Bloggingen er også en aktivitet der jeg føler at jeg klarer mer og mer. Dessuten er det moro!
Min favorittmeditasjon er veldig enkel. Man sitter eller ligger ned og bare lytter på pusten. Man låter tanker som kommer og går flyte videre og prøver at ikke hake fast ved dem.


Jeg har gått i meditasjonsgrupper i nærheten av der jeg bor, og vært med på vegledde meditasjoner. Det har vært i alternativ miliø. Jeg tenker så her at kroppen ikke kan skille mellom virkelighet og fantasi, og hvis kroppen svarer med velvære så er jeg fornøyd. Når jeg føler velvære i kroppen, produseres velvære hormoner som får oss å slappe av og å må bedre.

Jeg søker meg til ting som får meg å føle meg vel, og det blir som en motkraft til den sorg man har når man er syk. Jeg tenker at vi finner våre egne veger til det her hvis vi lytter på vår fantasi, og leker oss frem. Jeg opplever at det er enklere å få frem velværet på sommeren, når man bare trenger å lytte på fugler, se på skyene og så videre. Fast nå kan jeg se inn i peisen, når ilden leker seg frem. Det viktige er at pusten blir mer avslappet og tankene bremser opp, hvis det går.

På you tube kan man finne mye avslappende filmer, og humoristiske filmer. Det har jeg brukt mye.

De fleste av oss får assosiasjoner når jeg snakker om aktiviteter som fremkaller tilstander av meditasjon og kontemplasjon, der tankene flyter som en båt og man slapper veldig av. Jeg har for eksempel hørt menn snakke om å fiske og å hugge ved. Å spasere eller å sitter ved en strand er et annet. På sommeren sitter vi i hagen eller i en park, og hvis vi gir oss selv rom, begynner vi å føler økt velvære i kroppen. Hvilke assosiasjoner får du?

Osteopatien er veldig spennende. Det boter meg ikke, men jeg har ikke så mye hodepine etter jeg begynte hos min osteopat i Lillehammer. Hun behandler muskler, skelett, bindvev og sirkulasjon i kroppen. Når jeg er på behandling somner jeg nesten og har lyst å ligge kvar en stund etterpå. Man er i et veldig behagelig tilstand. Arnikasalvaen hjelper meg med muskelverken. Det er mange veger til å føle ro.

Når jeg har vært sulten og har spist mat, føler jeg at spenninger slipper taket i kroppen når jeg føler meg mett. Sult stresser kroppen, likeså blodsukkersvingninger.

En annen stress i kroppen er når jeg er på veg til å bli forkjølet eller får for eksempel influensa. Det er en stor befrielse og avslapping å føle seg bedre igjen.

Det er mye man legger merke til i kroppen når man gir seg tid til å kjenne etter.

De ting jeg prøver på gir en spennende indre oppdagelsesferd. Noe må man finne på når tiden går og man fremdeles er syk. Hva som enn har gjort oss syk så er det deilig å slappe av!

Forskning tar tid og imens vi venter må vi gjøre det beste av det, hvis man ikke er så heldig å få hjelp på Lillestrøm helseklinikk forstås.

lørdag 11. desember 2010

Stakkers det barn av livet

Stakkers det barn av livet
som kjenner et behov at å spille opp et livsdrama
for å få kortvarig varme og omtanke.

En "dramaqueen" eller "dramaking" som stiller til stor uro i sin omgivelse,
skaper seg selv et liv med mange overgivenden og forluster,
når personer rundt dem ikke orker eller ønsker å spille med i dette drama.
Det som skremte mest var det som skjedde,
og det var avbrudd av relasjoner.
Kanskje det iblant var den her erfaringen som var ønsket fra begynnelsen.
Å bli sett og å få kjærlighet kan være meget skremmende for den som har dype indre sår.
Stakkers barn av livet!

Å bli sett, få varme, medfølelse, og kjærlighet kan være meget skummelt.
Da kan det være mye enklere å være ensom i en så kallet trygghet,
men likefullt et ensomt liv.

Kun vi selv har ansvar for våre liv.
Omgivelsen kan bare støtte, speile, gi råd og å sette grenser.
Våre livsvalg er til syvende og sidst våre egne.
Da hjelper det dårlig å bare skylle på omgivelsen.
Stakkers brente barn av livet som av redsel skyver bort sine medmennesker,
men samtidlig har behov for å føle seg som godheten selv,
og derfor legger alt ansvar for sine handlinger på sine medmennesker.
De har virkelig gått seg vill i livet.
Så synd! Så synd!

Det er ikke alle som er tryggt i havn,

eller som er vel ankret i trygghet.
Som er vant ved å kun se skyene,
og som ikke tørr å se solen….

tirsdag 7. desember 2010

Fett er viktig for de vitale funksjonene

"Fett viktigt för vitala funktionerna


Den fanatiska propaganda som nu förordar en strikt lågfetthaltig diet är direkt hälsovådlig och ofysiologisk. Intag av obehandlat naturligt smör är viktigt för alla åldersgrupper, inte enbart för barn.

Nu har det blivit en stor debatt i Finland om fetterna och smörets betydelse. Här är en debattartikel av Thomas Tallberg, medicinsk och kirurgisk dr och docent, tidigare ordförande för Barnavårdsföreningen i Finland. Den var införd i Hufvudstabladet (Finlandsvenska tidningen i Helsingfors) den 15 nov 2009. Artikeln är en replik på mitt (se "Naturliga fetter är livsviktiga" under fettdebatten t.h.) och andras inlägg.

Immunologen, filosofie doktor, Sanna Ehdin tog i sin debattartikel "Naturliga fetter är livsviktiga för barn" (HBL 5.10) upp ett mycket aktuellt problem för vår allmänna folkhälsa. Intag av obehandlat naturligt smör är viktigt för alla åldersgrupper, inte enbart för barn. Den fanatiska propaganda som nu förordar en strikt lågfetthaltig diet är direkt hälsovådlig och ofysiologisk. De vitala fettmolekyler smöret innehåller kan upptas från vårt blod av det centrala nervsystemet (CNS) som reglerar alla våra cellers friska funktioner.

Den markanta minskningen i vårt intag av naturliga fetter har redan nu förorsakat allvarliga skador för vår hälsovård i form av tusentals patienter med markant ökade mentala störniningar, depression och utbrändhet samt nedsatt motorik och övervikt. Ehdin förordar helt riktigt att barn och fullvuxna alltid borde ha naturligt smör i sin föda utan att låta det blandas med vissa ohälsosamma billiga vegetabiliska oljor (transfett) eller margarin.

Vi har en naturlig förmåga att under vår sömn uppta dessa biljoner CNS-lipider, eller dess förstadier, från vårt blod som konstruerar det funktionella "lipidomet", de biljoner lipider som reglerar våra friska celler och mentala och motoriska balans. Dessa vitala lipider i hjärnan förbrukas delvis under daglig stress och tungt arbete.

Hälsoeffekten av smör stöds också av vissa andra naturliga födoämnen vilka innehåller samma essentiella livsviktiga vitala lipidmolekyler. I århundraden har de varit vår normala föda – helmjölk, grädde, lever, fet fisk (lax), bräss, ägg, nötter, men speciellt prionfri vältillredd hjärna enligt Eva Mannerheims kokbok….

Prionfri hjärna finns konserverad (8 euro per burk) för två veckors behov. Hjärnan tillreds blandad med frukt, alternativt med kycklinglever eller kakao som en chokladmousse. Dessa hälsosamma lipider tillför oss alla naturliga förstadier för de livsviktiga fettmolekyler vår hälsa, speciellt vårt nervsystem, psyke och motorik är beroende av. Hjärnan innehåller inte bara omega 3-fettsyror utan hela det grekiska alfabetets miljoner livsviktiga lipider, från alfa till omega!

Svenska livsmedelsverkets analys av maträtters fettinnehåll visar att en optimal sammansättning av normala fysiologiska fetter: mättade, enkelomättade och fleromättade lipider finns i modersmjölk. En liknande god uppsättning får man om man har smör, lever och ägg i sin diet.

Analysen visar också att margarin är sämst och häslovådlig. Det är därför ditrekt primitivt och ovetenskapligt att uppdela hälsoeffekterna i "mjuka" och "hårda fetter" så som Pekka Puska vid Institutet för hälsa och välfärd (IHV) missvisande framfört (HBL 18.9).

Vår friska hjärna består till 70 procent av biljoner vitala fettmolekyler, vårt funktionella "lipidom" som utgör basen för vårt centrala nervsystem och reglerar våra psykiska funktioner: medvetande, intellekt, fantasi, minne, intuition, erfarenhet samt vår normala motorik. Flera andra livsviktiga neurogena funktioner regleras också av normala CNS-lipider såsom sömnlöshet, anorexi, infertilitet, depression, utbrändhetssyndrom, psykos efter förlossning osv. I vissa fall har patientens störda motorik snabbt blivit normal när hon intagit väl tillredd hjärna.

Brister som omfattar den lymfopoietiska titanhaltiga CNS-lipden ingår också som en etiologisk faktor för sjukdomar vilka diagnostiseras som sterila inflammationer – bland annat reuma, fibromyalgi, polyartrit, Crohns och Reiters syndrom, ulcerativ kolit och psoriasis.

Cancerpatienters nervsmärta minskar också efter intag av CNS-lipider eftersom våra nerver kan uppta dessa fetter från blodet och lindra smärtan på ett fysiologiskt sätt, utan morfinets biverkningar. Värken utgör egentligen en neurogen varningssignal som uppstår då nerverna inte förmår producera vissa CNS-lipider. En diet med hjärna sänker, trots sin höga koloesterolhalt, också patienters kolesterolnivå troligtvis pga att hjärnhinnorna innehåller en biologisk faktor som använder kolesterol för att rekonstruera de CNS-lipder som kroppens stress förbrukat. Risken för hjärt- och kärlsjukdomar ökar antagligen inte heller om man balanserat intrar dessa essentiella vitala lipider och inte bara mjuka fetter!

Den markant ökade förekomsten av depression och utbrändhet har uppstått under de två senaste decennierna då en diet emd strikt låg fetthalt aktivt börjat bedrivas. Tiotusen unga kvinnor i Finland är på grund av djup depression redan pensionerade (2009) då de inte förmår arbeta. Vår nationalekonomi kan inte tåla denna snabba ökning som vi eventuellt åstadkommit med vår "mjuka fett-fanatism". Ett fysiologiskt riskfritt terapiförsök med CNS-lipid substitution borde genomföras för att se om deras menatala balans kan återställas.

Autism och adhd är troligtvis också förorsakad av en brist på neurogena fettmolekyler i moderns blod under graviditeten. Om modern mår illa under graviditeten är det ett tecken på att fostret mobiliserat moderns egna CNS-lipider från hennes nervvävnad, upphovet för illamåendet, men ett hinder för abort. Barnets friska embryogenes säkras om modern intagit en normal föda innehållande smör, lever, hjärna, grädde med mera långt före och under hela graviditeten samt därtill över hela amningsperioden så att barnet blir intelligent.

CNS lipiderna behövs för en normal induktion av barnets nervystem. En brist på CNS-lipider kan förorsaka neurogena sjukdomar: autism, adhd, Tourettes och Aspergers syndrom, trots att lipidbristen sannolikt är likartad med skadat induktionen av hjärnans invecklade nätverk på skilda nivåer under graviditetens olika faser.

Barn som lider av adhd reagerar också positivt på en deit som innehåller CNS-lipider. Ett sådant tearpiförsök är riskfritt och kan inte skada barnet. Man kan själv hemma försöka utföra det. Den rastlöshet bland elever som ofta stör undervisningen i skolan kan vara ett tecken på att eleverna har en lindrig form av adhd då deras diet givit dem för lite vitala fetter.

Man borde inte utnämna personer till generaldireltörer, vilka ansvarar för vårt folkhälsoarbete, på basen av politiska meriter. De kan åstadkomma misslyckade "ensaksstudier" så som kolesterolstudien "Strip" där man drastiskt sänker friska unga barns kolesterolintag.

Ehdins hälsosamma dietrekommendationer, som ni naturligt haft i vår kost sedan urminnes tider, skall vi tacksamt fortsätta med trots det primitiva angrepp hon utsattes för från "Institutet för hälsa och välfärd".

Thomas Tallberg, med. o kir. dr och docent

Min kommentar: verkligen viktig info Dr Tallberg framför. Hmm, hjärna på burk… det låter lite speciellt. Men kan man äta surströmming och tymus så kan man väl äta hjärna. Och det är väl en delikatess med fårhjärna på Gotland. (Dr. immunologi, Sanna Ehdin)"

Den her artikkelen har jeg kopiert fra Sanna Ehdins hjemmeside. www.ehdin.com

Fler og flere professorer i Sverige har gått ut med at vi ikke trenger å være redde for å spise naturlige fetter. Det er de raske karbohydratene vi skal passe oss for.
Spes. i allmennmedisin Andreas Eenfeldt blogger på http://www.kostdoktorn.se/ om forskning som handler om helsegevinstene med å spise low carb high fat. I januar koomer det ut en bok som han har skrevet som handler om den pågående Matrevolusjonen. Jeg kommer å bestille den på http://www.tanum.no/ der den kommer å koste 159 kr. Det lønner seg å kjøpe svenske bøker på Tanum.
Det er interessant å følge med på den her utviklngen når man er syk. Det er næmlig mange syke svensker som har forandret kosthold til low carb og de forteller mye spennende. Nå tror jeg man fremdeles må finne sitt personlige kosthold og at det fremdeles er viktig å lytte på kroppen.Vi har forskjellig bio-kjemi.
Det interessante er at så mange syke mennesker begynner å bli friskere etter de har sluttet å lytte på det svenske livsmiddelverkets sine råd.
Feil mat som for eksempel sukker og stivelsesholdige matvarer gir betennelser i kroppen, en lavgradig variant som over tid gir oss forskjellige sykdommer. Når det her svekker vårt allmenntilstand blir vi mottakligere for hvad som finns rundt oss også. Lever vi dessuten i stress så har vi fått inn mange faktorer som leder til sykdommer. For å snu på den her prossessen så sier det seg selv at vi trenger å tenke helhet for å styrke oss selv.

Hvem tjener på at vi spiser feil? I hvert fall gjorde spesialisten på Sveriges Livsmedelsverk det når han dessuten fikk lønn fra margarinindustrien...Han anbefalte svenskene å spise margarin forstås. Hva margarin er forteller sivil ingengøren Gunnar Lindgren på youtube. Takke vet jeg vanlig smør!

Nå er det fler og fler svensker som protesterer mot det Svenske Livsmedelsverket, fremforalt mot hva barnen blir servert i skolene. De svenske barnen får mat på skolen og nå vil fler og fler foreldrer at barnen ikke skal bli servert lettmelk og margarin på lunsjen.

mandag 6. desember 2010

Et helt menneske.

"Vi er mentale og emosjonelle vesener. Vi er spirituelle eksistenser, samfunnsmedlemmer. Disse andre dimensjonene ved livet er veldig relevante for helse og sykdom. Og hvis vi ignorerer dette og bare konsentrerer oss om den fysiske kroppen, så mister vi den helhetlige forståelsen av årsakene bak sykdom og helse. Vi begrenser også behandlingen til det som bare gjelder den fysiske kroppen. Og denne typen behandling er også den som vanligvis er dyrest og den som kan skape mest skade. Vi avviser da også mange andre tilnærminger til sykdom, som både kan være svært effektive og kostnadseffektive.

Den tredje forandringen vi ønsker å få til med integrativ medisin er å utvikle en robust livsstils-medisin, for å være tydelig på at vi må analysere alle livsstilsfaktorer for å forstå folks helse. Det betyr at vi må kjenne til hvordan folk spiser, deres fysiske aktivitet, hvordan de hviler, sover, hvordan de takler stress, hvordan parforholdet deres er, hva de gjør når de skal ha det gøy - alt sammen.


For meg er det tydelig at denne formen for livsstils-medisin gir integrativ medisin en betydelig fordel hva gjelder helsefremmende tiltak og sykdomsforebygging. Dette fordi de sykdommene som koster oss mest penger å håndtere, for det meste er livsstilssykdommer. Og hvis folk hadde gjort bedre livsstilsvalg tidligere i livet, kunne de unngått mange av sykdommene - og helsesystemene vår kunne vært spart for dem." (Andrew Weil, Vision nr. 5. 2010)

http://www.altnett.no/Magasinet/14923

Vi trenger å se vår helse ur et helhetsperspektiv, og å lære oss mer om hvordan vi kan styrke vår motstandskraft mot sykdomer og å styrke oss når vi alle rede er syke. At alt henger sammen kjenner man meget tydelig når en ikke er frisk. Jeg lurer litt når jeg ser kommentarer med et biopsykososialt synsett på ME-bloggene. Det er klart at våre tanker, følelser og stress påvirker vår helse, men det gjør junk-food, virus, bakterier, miljøgifter, alkohol og så videre. Hvis alt handlet om tankekraft, skulle det vel være helt unødvendig med å drikke alkohol på helgene?

Stressperspektivet er interessant, men det er forskningen om kost også. I januar gir den svenske legen Andreas Eenfeldt ut boken kostrevolusjonen. Der skriver han om ny forskning om kosten og om pasienter som han har hatt som har blitt mye friskere etter at de har forandret kosten. Matintoleranse og hva den gjør med helsa er et stort område som mange av oss har glede av å lære oss mere om.
Jeg følger også med et stort interesse med på virusforskningen, og den behandling forskjellige bloggere skriver om den behandling de får på Lillestrøm helseklinikk.

Vi har en indre og en ytre miljø å forholde oss til. Det må taes hensyn til begge deler hvis vi ska holde oss i god form.

Jeg mener at det er viktig å lytte til oss som er syk å ikke bestemme seg for hva som er "sannhet" for tidlig.
Vi bruker mye penger på forskjellige behandlinger i håp om å oppleve bedring.

Det er for meg interessant å lese Professor Andrew Weil som forsker i integrated medicin på Arizona center for integrative medicin. Ska vi gjøre noe positivt for folkehelsa må vi på samfunnsplanet tenke mer helhet og forebyggende enn hva vi gjør idag. Våre leger arbeider hardt med å hjelpe oss, men lever i en stresset hverdag. Når vi kommer til legen er ofte huset i brann.

Jeg ser for meg en fremtid der folket får en positiv inspirasjon og vegledning om hvordan de skal ta vare på seg selv og hverandre.

fredag 3. desember 2010

Å snu på stein etter stein...

Det å kollapse inn i et utmattelsestilstand satte igang en lang og stor indre prosess. Jeg hadde my funderinger rundt hva som hadde lett meg til den her situasjonen. Hva kunde jeg gjort annerledes? Det ble en del grubling og graving. Jeg kjente at det tok energi, men hva det noe jeg måtte gjøre likevel? Jeg tok kontakt med en  psykolog for å få hjelp til å rydde opp i de her tankene, samtidlig som jeg fikk hjelp med diagnosen. Jeg følte det var noe feil i kroppen, men hva? Det var godt å legge ting fra seg når jeg satte ord på det jeg slet med der og da. Det gav en sjelslig lindring. Jeg trengte ikke gruble mer. Nå skulle jeg ta det med ro og bare være.
Hun såg også at jeg ikke hadde noen vanlig depresjon eller utbrenthet. Det her var noe alvorligere. Det trengtes mere utredning, sa hun. Jeg hadde selv tatt kontakt med psykolog for å få hjelp med diagnostikk. Men følte meg likevel parkert hos psykologen fordi det ikke skjedde noe hos legen. Ikke for at han hadde kunnet gjøre noe der og da, men det var hardt likevel.
Nå tok jeg kontakt med VOLVAT, og fikk kontakt med en neurolog. Han sendte meg på utredning for å utelukke mange forskjellig sykdomer. Han tok mitt utmattelsestilstand på alvor, men kunne ikke gi meg diagnosen ME da jeg ikke kunne si dagen jeg hadde hatt vondt i halsen og deretter vært utmattet. Men min symptombeskrivning var et skoleeksempel på ME. Den neuro-psykologiske utredningen viste på ME. Jeg har full respekt for at neurologen måtte følge de kriterier som var da. Han sa også at legene ikke kunne hjelpe meg, og derfor måtte jeg klare det her selv. Jeg liker når en lege kaller en spade for en spade, og synes at jeg fikk gode møter med ham. Det viktigste var at han forstod meg.
Nå fikk jeg søke meg videre. Tidligere hadde jeg prøvd akupunktur, og opplevd det positivt, for eksempel ved bihulebetennelse. Hva skulle jeg prøve den her gangen? Det ble homeopati og kvantemedisin. Tidligere hadde jeg vært i et dårlig allmentilstand og fått fler og fler symptomer. Nå snudde det! Jeg ble langsomt bedre. Jeg økte aktivitetene gradvis, og kunne gjøre mer og mer, selv om det gikk langsomt. Etter hvert oppdaget jeg at jeg ikke tålte sukker og hvitt mel. Det kuttet jeg ut, og da forsvant min feber, og noen andre symptomer.
I forrige sommer ble vi påkjørt bakfra, og jeg fikk en whip-lash! Da ble jeg dårligere igjen. Uff! Hodepinen ble sterkere og sterkere, og jeg var plaget hver dag. Nå måtte jeg finne en annen type hjelp. Hva pokker skulle jeg gjøre?
Nå søkte jeg hjelp hos en osteopat, og det viste seg å være en fulltreff. Jeg hadde ikke bare en whip-lash, men også en gammel nakkeskade 17 år tilbake da jeg slo meg i hodet så ille at knærne vek seg og jeg att sammen. Hun kjente at de 2 øverste nakkeknokklene var i en sterk kompresjon, og det har hun begynt å behandle. Ting tar tid. Ur hennes perspektiv kunne det forklare mine symptomer. Når nerver og blodkar i nakken kommer i klem påvirker det hele kroppen. For meg er det stort å få symptomlindring, og ikke så vondt som jeg har hatt som vondest. Jeg har også en tube med Arnica krem som lindrer spenninger i nakke og aksel. Men det er ikke bare nakke problemer som gir meg hodepine, det gjør også lavt blodsukker. Jeg har vært meget følsom for blodsukkersvingninger. Derfor er jeg forsiktig med hva jeg spiser.
Blodprøver har vist at jeg har hatt både TWAR og mononukleose. I kvantemedisinen viste det seg at mononukleoseviruset blusset opp når jeg var nerkjørt. (Nå vet jeg at kvante medisin ikke er godkjent i norsk helsevesende, men for meg blir det her logiskt)
Nå har jeg også blitt utsatt for et stort sjokktrauma for 20 år siden, og den belastning som det blir for kroppen og immunforsvaret er ikke liten. For meg går det ikke å skille mellom kropp og psyke. Derfor blir det tradisjonelle helsevesendet utilstrekkelig når men har multisystemiske sykdomer. Her trengs en helhetsavdeling.
Jeg har fått mye inspirasjon av Sanna Ehdin som skriver om de somato-psykiske effektene av maten vi spiser. Fedon Lindberg har også vært en viktig inspirasjon. Jeg hadde lenge tenkt over om maten også gjorde meg syk. Jeg prøvde i omganger å dra ned på hvitt mel og sukker. Hver gang viste det seg at jeg fikk mer energi når jeg unnved de tingene. For 1,5 år siden tok jeg vekk det her ur kosten.
I begynnelsen når jeg var syk satset jeg mye på meditasjon, gjøre ting som er gøy, hjernetrim typ sudoku og kryssord, trene opp gledesmuskelen, humor, avslappningsøvelser og så videre. Jeg er psykolog og det her ligger nære til hands å tenke på det her. Men jeg går mer og mer over til kroppsbiten, matintoleranse nakkeproblemer ( som jeg tidligere tolket som stor stress), med mere.
Jeg interesserer meg mye i hva som for eksempel skjer på http://www.kostdoktorn.se/. Legen Andreas Eenfeldt forteller om ny og gammel forskning om hvordan kostinntaket påvirker helsen, og det viser seg at de råd vi har fått av helsemyndighetene ikke riktig holder mål. Vi spiser oss syk!  Den norske legen Sofie Hexeberg lærer oss også om hvordan vi kan forandre vår helse når vi forandrer hva vi spiser.
Matintoleranse er mere utbredt enn hva vi tidligere har visst om.
Vi trenger å interessere oss mye mere om maten og hvordan den påvirker oss. Det er ikke bare alkohol og stoff som påvirker psyke og kropp.
Når jeg tenker tilbake på mitt liv er det ting som jeg ønsker at jeg hadde vitet bedre om. For 20 år siden visste jeg at jeg måtte snakke om det som plaget meg. Jeg ønsker at jeg hadde visst mer om de somato-psykisk delene. Det er ikke noe som jeg legger ner noen energi på idag, men jeg har lært meg innfor fremtiden.
Jeg lurer på om jeg noen sted skal teste meg for matintoleranse. Jeg tror der er mer å hente der.
Dessuten følger jeg med på ME forskningen.

En ting til! Jeg sliter med vintermørkeret. Jeg burde bo i Syden på vinteren. Kanskje når jeg er frisk en dag kan jeg bo og arbeide i Syden. Der er lov å drømme!

Det er næmligen så at jeg har en grunnsyn på livet som sier at hvis jeg på noen måte står fast i livet, så er det mer jeg skal se og forstå. Det handler ikke bare om følelser, tanker og hvordan jeg lever. Det handler også om biologien i kroppen i øvrigt!

Jeg kjenner en glede i hjertet idag! Jeg er glad blant annet fordi jeg orker å debatterepå internet.
Det er fullstendig sløseri med tid og energi å henge seg opp på hva man ikke klarer. Nå handler det om å forsone seg med livet å glede seg over de små tingene, og glederne.

Det er ikke alt vi styrer over i livet, så derfor er det så viktig å ta vare på det som vi har. I mens vi går på livets veg kan vi snu på stein etter stein, for å finne nye nøkler til å føle seg vel, og forhåpentlig friskere!