Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

søndag 31. oktober 2010

Det blir lengre mellom tanke og handlıng

Jeg er i Tyrkia pa 3:e dagen. Sitter na pa et iınternetcafe og skriver. Vi har god sommer her og det er sa deilig a slappe av i solen. Solvarmen gjör meg mer avslappet og tyrkernes ro smıtter av seg pa meg. Jeg reiser alene den her gangen. Vintermörkeret sliter pa meg der hjemme og dermed er det en stor helsegevinst a reise sörover.
İgar gikk jeg en spasertur i lantlige strök. Det var en deilig tur! Klemetinerne er modne og appelsinene er pa gang. De höster oliver for fullt na. Det er en hektisk tid for den som dyrker frukt og grönnt. Hele familier er satt i arbeide.
Jeg passerte ogsa kuer og geiter. Det her er en lantlig idyll. Plassen der jeg er na, ligger mellom Alanya og Side. En annen dag skal jeg ga en strandtur.
Her finns mange anledninger til a hvile og slappe av. Jeg sitter mye pa balkongen og ser mot hav og fjell, lar tankene flyte som en baat.
Ingen dagsaviser, ingen norsk tv og ikke Internet i leiligheten. Hele livet stopper opp og jeg lever enkelt.
Derfor blir det na lengre mellom tanke og handling. Det er sa deilig!
Na skal jeg iveg til mine tyrkiske venner a drikke te!
Önsker dere en deilig dag!

onsdag 27. oktober 2010

Når en person føler seg ensom

Når en person føler seg ensom, da frigjøres et stresshormone som heter kortisol i store mengder.

Da er det lett å føle meget negative følelser og det oppstår lett tanker om å ikke duge. Da mister man energi, blir mer stresset og svekker immunforsvaret i værste fall.

Hvis en person har det slikt kan man arbeide med å frigjøre velværehormonet oksitosin, som blant annet leder til avslappning, øker følelsemessige band til mennesker, at vi føler oss mer trygge, åpne og vi lær oss bedre. Oksitosin aktiverer fred og ro systemet i kroppen. I slike tilfeller kan det være bra å gå på (rolig og kjærlighetsfull berøring) massasjetimer, ta varme bad, fotbad, god mat, god musikk, kontakt med dyr.

Vi trenger å gi sansene nytelse, som frigjører opiater som lindrer stress og minsker angst.

Når vi spiser god mat så øker serotoninnivåen i kroppen og vi føler oss vel og behaglig til sinns. Det er serotoninet som kontrollerer informasjonsflødet i hjernen. Ved nedstemthet kan man ha for lite serotonin i hjernen. De så kallede lykkepillren påvirker aktiviteten av serotoninnivåen i hjernen, men det finns andre måter å påvirker den her funksjonen. Regelmessig fysisk aktivitet er også en måte for å få riktig serotoninnivå.

Den regelmessige fysiske aktiviteten er viktig for helsen. Da frigjøres serotonin og endorfiner i kroppen, og vi slapper av bedre, pulsen stiger og vi blir varmere. Vi får da med andre ord positive følelser! Det øker velbefinnendet.

Dopaminet frigjøres i kroppen ved fysisk anstrengning eller når vi mentalt arbeider med en oppgave. Da blir vi mer konsentrerte og våkne. Da frigjøres det mere serotonin og vi føler ro og velbehag.

Det er mange som lever alene i vårt samfunn, ikke minst eldre etter at ektefellen har dødt. De får kanskje før lite kroppskontakt, og mennesklig kontakt, og medisinbruket øker. Hvis de er i en negativ tankemessig sirkel reduseres immunforsvaret, opplevelse av smerte og så videre. I en slik situasjon kan de trene hjelp til å snu en vanskelig trend. Det diskuteres mer og mer om terapeutisk berøring. Det er en viktig veg å gå slik jeg ser det. De fysiske berøringsbehoven tar aldri slutt! Det fleste lever i mange år som gamle og vi trenger alle en god livskvalitet.

Når jeg blir gammel kan jeg gjerne bo i syden på vinteren. Den varme solen gir mye velvære og energi. Vi blir alle mer lettere til sinns, mer energiske og gladere når vi varmes opp av solen. Kanskje vi gjør det!

tirsdag 26. oktober 2010

Drømmer viser veg 2

Freud kalte drømmene kongsvegen til det ubevisste. Han skrev en bok om drømmer for lenge siden. Carl    Jung var en elev til Freud og ble stor på sin lære om symboler og drømmer. Monica Ettelbruck er en jungiansk analytiker utdannet i Schweits, men tror ikke hun har refusjon fra staten. http://www.moniett.no/ På sin hjemmeside skriver hun litt om symboler.


Drømmer viser på symboler som er viktige for oss. Det er en kunst å lære seg å forstå dem. Iblant skjønner jeg symbolene, men ikke alltid. Da fortsetter drømmene til budskapet går frem. Det er også en måte for hjernen å bearbeide hva som vi har gått gjennom på dagen og hva vi står innfor. Det som vi trykker ned inne i oss, avslører seg i drømmene i fordekt form. ( fordekt ser ikke ut som et norsk ord. Vet ikke. Håper dere skjønner likevel.) Iblant har det tatt litt tid for budskapet har gått inn på grunn av motstand mot å ta til meg det viktige budskapet.

Det finns naturfolk som har arbeidet mye med drømmer. Gjorde ikke indianene det også?

Når man tenker tilbaks på en drøm kan den virke skremmende. Budskapet i drømmen tenger ikke å være så dramatisk når du vel forstår den. Det trenger ikke å være verre enn en aha-opplevelse som leder til en letthetsfølelse. Det har jeg opplevd flere ganger. I drømmene er det ofte flere sider av oss selv som strider. For eksempel kan de forskjellige personerne i drømmene være ulike sider av vårt indre. Derfor kan det bli drømmer om strid og kamp på natten. Man kan da si at det er vår skyggeside eller ubevissthet som jager oss med den innsikt som søker seg opp på overflaten. Eller som jeg gjerne sier: Sjelen banker på!

Rami camel tour.

Det var desember 1992.

På en chartertur til Eilat, Israel, opplevde jeg tidløsheten på en 2-dagerstur til Sinaiørkenen. Guiden Rami, en israelisk ung mann, hadde levd hos en beduinerfamilie fra han var 13 til 18 år. Deretter bodde han i Sverige noen år til han flyttet tilbake til Israel. Han hadde lært seg om våre stressfyldte liv i Skandinavia, og den store kontrast til beduiernes levemåte. Det var hans mål at vise oss en ny måte å være på, noe som han gjorde i store mål .

Derfor fortalte han ikke for oss turister om hva som skulle skje og når. Tro meg, han fikk mange spørsmål om det men han stod på seg og vi fant oss i det. Vi hadde ikke vanskelig for å se logikken i det når vi kjente til historien hans. Derfor satt vi på hver vores dromedar og bare opplevde…Beduinerne som eide dromedarene, hjalp oss hele tiden, slik at vi var i trygge hender. De laget god mat, ga oss underholdning, styrte med telt (med 3 vegger) og soveposer på natten. Ungdomerne følgte oss, gikk med oss til fots, og følgte med så at ingen dromedar stakk av med oss langt ut i periferien. Personlig vært jeg meget fornøyd med det, da "min" dromedar ikke allti gjorde som jeg ønsket. Vi var alle imponerte over beduinernes utholdighet og styrke, foruten deres gode håndtering av dyrene.

Vi besøkte en beduinercafe og senere et beduinersamfunn og fikk lære oss hvordan de lever der. En gammel dame gjorde opp en ild av tørre trepinner som hun gned sammen til de begynte å ryke.

Når vi på kvelden og natten sov ute i ørkenen lyste månen opp som en nattlampe. Måneskinnet lyste sterkere i Sinaiørkenen en det vi opplever her oppe i høye nord. Vi var bokstavligen i en annen verden!

Vi var i tidløsheten der vi red på dromedarerne og bare så oss rundt på det som var å se i det steinete Sinai og på hverandre. Vi hadde en god stemning i hele gruppen, vi alle slappet av og koste oss av den eksotiske opplevelsen.

Det Rami hjalp oss med var å slippe taket i 2 dager og å bare være. Det gjorde vi virkelig. Vi følte alle at vi var med om noe spesiellt og at Rami var unikk.

Jeg tror at vi alle som møtte ham bevarer ham ivåre hjerten med et godt minne. Jeg håper han har det bra idag hvor han nå finns i verden. Takk Rami!

2 dager i ørkenen gav meg en mental hvile som kan tilsvare en flere ukers tur med mange aktiviteter. Det var virkelig slik det føltes. Det var en opplevelse for livet!

Hva er ditt Sinai?

mandag 25. oktober 2010

Livet - både morosomt og dødelig alvorligt!



Humor er et viktig verktøy for at vi skal må bedre, og å føle oss mere avslappet. Det er en metode som jeg har brukt veldig mye. For snart 5 år siden var jeg mye dårligere enn hva jeg er idag, selv om jeg ikke er frisk nå heller. Jeg var veldig, veldig sliten før jeg blev operert (stor operasjon) og sykemeldt på heltid. Året før hadde Helens murder blitt tatt og dømt, og jeg kunne puste ut. 20 mars 1989 var jeg vitne til når 10-årige Helen ble kidnappet av sin sadistiske murder. I 15 år gikk vi alle og ikke visste hvor den farlige mannen var. Når han ble tatt var det noe som løsnet i meg, og jeg ble mer og mer sliten. En årelang fra skrekk til etterhvert ubevist stress slippte taket og jeg kunne slappe av og legge de her minnene bak meg.
Ettersom jeg allerede var sliten ble operasjonen stupet som jeg falt ned i. Utmattelsesyndromet var et faktum!
Blodprøver påviste at jeg hadde hatt både TWAR og mononukleose. Hva jeg ikke visste var at jeg dessuten også hadde en kraftig kompressjon i de overste nakkekotene, etter et slag mot hodet. Det klemte nerv, blodkar og så videre.
Det er ikke rart jeg ble syk!
Mange som har utmattelsesyndrom har også en lang historie med både fysiske, og psykiske traumer. Det vet de leger som tar seg tid å lytte på sine pasienter, og der pasienter føler nok tillit til å fortelle om sitt liv.

Når jeg leser forskjellige ME-sykes blogger og kommentarer på blogger ser jeg at mange leger  og forskere har fastnet på stressresponse som forklaring på ME. Det ser ut som om de glemmer hva kronisk stress kan gjøre med kroppen, og at det påvirker kroppen på cellnivå. Vi kan altså få både fysiske og psykiske sykdommer av kronisk stress. Hvorfor all denne psykologiseringen? Hvorfor glemme at vi har både et psyke OG soma?

Hvorfor et så dårlig bemøtende av pasienter med ME, der de tenker at forklaringen er psykisk. Tro de at noen blir friskere av det?

Hvorfor glemme at vi kan bli syke av både det psyko-somatiske og det somato-psykiske. Hvorfor drikker folk ellers vin? Hvorfor skal vi tenke på hva vi spiser? Hvorfor se opp med miliø gifter? Hvorfor se opp med bivirkninger av medisiner?

Det er ikke alle som har ME som har min dramtiske historie takk og pris. Men mange har vært overpresterende og virkelig stått på, bitt ihop og fortsatt. Jeg har selv i mitt arbeide som psykolog møtt mange typer av forhistorier til kollapsen kom. Det er ikke uvanlig med at det begynner med en infeksjon, operasjon eller noe annet fysisk.

Det er mange veger som leder til utmattelse, og derfor blir det feil å sette alle med ME i samme kategori.
Trolig har vi egentlig forskjellige diagnoser...

Jeg blir mer og mer betenkt når jeg leser om retroviruset XMRV som vi kan lese om i dr Maria Gjerpes blogg Marias Metode. Hvorfor får ME syke gi blod i flere land?

Stress svekker immunforsvaret, og møter vi da utrivelige virus blir det ikke moro.
Det blir ikke mindre stress for de ME syke som ikke føler seg tatt på allvor.

Det er jo latterterapi og trygghet vi trenger, foruten den medisinske behandling som passer til hver og en av oss!

Ja det her var psykologens refleksjon for dagen!

søndag 24. oktober 2010

Våre tanker påvirker oss fysisk

Hjernen kan ikke skille mellom indre og ytre trussel.

Kroppen svarer på våre skremsefulle tanker, fantasier, og tro som om det virkelig skjer noe farlig rundt oss akkurat nå.
Kroppen svarer også på våre gode, og varme tanker.
Derfor er det viktig å tenke på hva for noen tanker som vi mest har omgang med.
Hva blir det for liv som vi skaper med våre tanker?
Hvordan har vi det?
Ut fra de her kunnskaperne trenger vi å lure på hva for tanker og reaksjoner vi framkaller hos oss selv i var opptreden mot våre medmennesker.
Vekker vi håp eller mistro hos oss selv?
Føler vi oss stresset eller i fred og ro?
Hvordan er behandler vi oss selv og hva blir reaksjonen på det?
Gir du deg håp inne i deg selv gjennom å vise godhet mot deg selv og dine medmennesker.
Skaper du mistillit i livet gjennom å bare tenke på deg selv,
og å ikke interessere deg og bry deg om dine nære og kjære.
Vi gjør våre valg i livet.
Vi trenger å gi oss tid til å se på de valg vi gjør, og på konsekvensene av desse valg.
Enten vi gjør det eller ikke
så får vi leve med konsekvensene.
Så enkelt og så vanskelig!

fredag 22. oktober 2010

Hvis du vil

Har du varme nok?
Du har.
Søvnen, tankene er gitt deg gratis.
Men varmen i deg må du gi og gi igjen.

Også du kan si et ord om glede.
Du har en hånd.
Varm.
Hvis du vil.

Rolf Jacobsen

torsdag 21. oktober 2010

Nå har jeg kontaktet HA!

HA er lokalavisen i Hamar regionen!
Dette er hva jeg skrev:
"Hei!


Jeg skriver til dere for å gjøre dere oppmerksom på legen Maria Gjerpe. Hun har ME og skriver blogg om ME.

Hun informerer om hva som skjer innen ME forskning i Norge og i utlandet. Det ser ut som om de norske forskerne ikke følger med helt. Igår var hun på stortinget og informerte om ME. Tilsammen med personer fra ME foreningen viste de en film og informerte om hvordan det er å ha ME, hvordan det er å ha ME og hva som skjer forskningsmessigt. Hun hadde også skrevet en bekymringsmelding til stortinget den kan man finne på hennes blogg "Marias Metode".

http://mariasmetode.wordpress.com/2010/10/19/en-bekymringsmelding/

Her er et litet utklipp: "Et poeng jeg mener norske helsemyndigheter ikke har tatt alvorlig nok, er muligheten for smitte av blodbanken vår av et HIV-lignende virus. Det siste året er det kommet to solide studier, den siste utført av de amerikanskje helsemyndigheter, der det er påvist en sammenheng mellom dette nyoppdagede retrovirus og sykdommen ME og det samme viruset og prostatakreft. Det siste året kom det også studier der man ikke fant denne sammenhengen. Forskjellige metoder for påvisning av retrovirus kan være årsaken til sprikende funn, men uansett er dette spørsmål som må avklares nærmere, som FHI skriver på sine nettsider.

.Vi vet ikke ennå om dette retroviruset kan gi ME, prostatakreft eller andre sykdommer.

Amerika, Storbritannia, Australia, Malta, New-Zealand og Canada har innført blodgiverforbud for ME-syke. Dette gjør de som et preventive strakstiltak for å beskytte de respektive lands blodbank. De medisinske rådgiverne mener det er alvorlig at et slik virus muligens kan smitte gjennom blod og dermed kan spre seg i blodbanken."

Og neste utklipp: "Dette er grunnene og noe jeg oppfordrer dere til å tenke over:

1. Vi vet ennå ikke hva dette retroviruset betyr, men vi vet at det er knyttet til alvorlige sykdommer som prostatakreft og ME og at det er funnet i blod hos mennesker.

2. Dette betyr at det kan være smitte i blodbanken vår i dag, og denne smittefaren kan øke i tiden som kommer.

3. Det betyr igjen at hvem som helst av dere kan risikere å få dette viruset i dere, dersom dere, eller noen i deres familie, en gang har behov for blodoverføring.

4. Per i dag har ME-pasienter kun blitt oppfordret til å ikke gi blod på lik linje med alle andre som føler seg syke. Dette kan virke ulogisk i og med at den rådende tilnærmingen i Norge i dag synes å være at ME skyldes en opphengt stressrespons og at kroppen i seg selv ikke er syk. Altså; om man handler og tenker rett, er man ikke syk lenger. Skal man som pasient ta dette innover seg, er man altså frisk nok til å gi blod."

Når man engasjerer seg i forskjellige ME blogger, så blir det også tydelig at mange som har gått på Lightning process 3 dagers program, og ikke har blitt bedre, eller til og med blitt dårligere. Man har kanskje stått på benen i et halvår og siden kollapset. Da har de fått høre av lærerne i Lightning process kursen at de ikke har gjort kursen rett.

Jeg skulle ikke anbefale noen å gå på LP når de sliter med ME. Vi vet for lite. Er det slik at de lær seg å ikke lytte på kroppens signaler og er bærer av det nyte retro viruset? Hva blir det for konsekvenser?

Jeg er psykolog og har sett mange som overprestert i lang tid, og ikke kjent på hva kroppen har signalert. Det kan bli virkelig alvorlige konsekvenser av det.

Nå lærer vi oss også at folk har fått ME etter infeksjoner og vaccinering.

Når gjelder tankene om at ME handler om en stressrespons av kroppen, så er det en teori blant mange. ME er fremdeles en gåte. De ser ut som om vi trolig kommer å finne ut at det egentlig er flere forskjellige diagnoser.

Selv har jeg utmattelsesyndrom, som kommer av en rad forskjellige typer av belastninger. Jeg blir meget betenkt over hvordan mange tror på enkle løsninger på komplexe problemer, og hvordan teorier som uttales flere ganger til sist oppfattes som sannheter.

Det er ikke teorier og enkle løsninger som vi trenger. Det er fakta på bordet, og til det trengs det mer forskning!"

Dessuten ringte jeg opp redaksjonen og fortalte dem om ME og virusforskningen.

Nå får vi se om de gjør noe med det!

Min kommentar til Marias Metode: Stormøte...

http://mariasmetode.wordpress.com/2010/10/20/referat-fra-m%c3%b8te-i-stortinget-20-10-2010/#comment-4658
Når jeg leser det her tenker jeg at det er en spennende tid vi lever i. Aldri før har de syke kunnet søke og spre informasjon som idag.


Legerne har så mye å gjøre at de ikke har tid nok til å oppdatere seg på alle diagnosene.

Forskerne i landet lever også i en ny situasjon, når vi som lever med en sykdom har en mulighet til å bygge nettverksbygging på internet. Det her er nytt og jeg tror det her er bare i begynnelsen.

Kunnskapsspredning er en maktfaktor å regne med.

Vi lever også i en tid når folk blir mer og mer kritiske til auktoriteter, når det avsløres mye rart. Vi kan lese om vitenskapsauktoriteter som har lønn fra livsmiddelsindustri, legemiddelsindustri og liknende. Et bra eksempel på det er det svenska livsmedelsverket, der experter uttalte at margarin er bra, og smør var dårlig. Det avslørte seg at den her eksperten hadde lønn fra margaring industrien.

Når man nå kan lese at viktig bio-kjemisk forskning ikke har aktualiserts i Norge, blir dette også noe som skaper skeptisism.

Skulle det vise seg at folk risikerer å få XMRV ved blodoverføring og at Norge våkner seint, ja man kan tenke en del rundt det.

Så bra at dere fikk tid å snakke på stortinget om ME og hva som skjer i rundt det her.

Det blir vel Dagbladet og VG neste kanskje?

Du har så kloke argumenter. Jeg har tro på det du gjør, og vi er mange som støtter opp.

Håper du har tid til pusterom, Maria.

Du har rett det trengs et sivilkurasje og at vi føler et samfunnsansvar. Hver og en kan vi gjøre vår lille ting. Sammen skaper vi en folkebevegelse.

tirsdag 19. oktober 2010

Når jeg var barn skulle man ikke være syk!

Første gang jeg hørte den her setningen ble jeg sjokkert. I mine 36 første levnadsår hadde jeg aldri hørt den her setningen, men så fort jeg krysset riksgrensen inn i Hedmark fikk jeg bli van ved de her tankene. Jeg har hørt mange si det. Var de syke så skulle man iveg til skolen likevel, eller på arbeidet. Det har værte en streng arbeidsmoral her omkring. Der jeg kom ifrån, Skåne vokste jeg opp med at var jeg syk i feber, skulle jeg være hjemme til feberen hadde forsvunnet plus en feberfri dag. En feberfri dag var viktig for å bygge opp motstandskreftene. Men mer man stolte på legevitenskapen begynte folk i Skåne også å kjøre over kroppen sin.
En annen setning jeg har hørt er "Jeg jobber ikke når jeg har mye feber". Jeg tenker at i det tempo som mange lever i idag, når får kroppen hente seg inn? Tidligere skulle man hvile på søndager, men hvor mange legger inn hvile idag i sin fullstappede kalender?

Jeg har begynt å følge blogger der det skrives om ME. Der kan man lese mye rart. De skriver at ikke alle leger tror på ME og mener at det er psykiskt, at folk lytter for mye på symptomerne, og noen anbefaler sine pasienter å søke seg til Lightning process, og å betale 15 000 kroner ur egen lomme. Det gjør meg veldig betenkt.
Noen leger skriver at de visst tror at det er somatisk, men om man kan skru ned stress nivået i kroppen kanskje immunforsvaret blir styrket. Den tanken kan være god. Men da må det blir metoder der man ikke risikerer å bli mye dårligere. Jeg er gla at min lege holder seg avvaktende til hele opplegget.

Visst har jeg møtt personer i mitt jobb som overtolker kroppssignaler, og de har ikke tørrt å leve fullt ut.
Det her gjelder ikke de personer som har vært utmattet. De er ofte overpresterende individer som har holdt det gående i lang tid og trykkt ned kroppens signaler. Det kan ha vært på grunn av et stort ansvarstenkende i arbeidet, en vanskelig livsstiuasjon i lang tid også videre. Vi har også personer som har blitt utsatt for traumer, for eksempel i krigssituasjoner, alvorlig mishandel og så videre, der man har vært nødt til å overleve.
Det her er mennesker som virkelig trenger å lande i kroppen igjen, og å fokusere mere på kroppens signaler for å vite hva de faktisk tåler. I kognitiv terapi får de lære seg å gradvis øke på aktivitetsnivået i den takt som de kjenner at kroppen tåler. Man får i et rolig tempo prøve hvor grensene går, og er det for mye akkurat da blir konsekvensene ikke like store. Man kan stoppe mye tidligere.

Når man leser om Ligthing process og deres 3-dagers program, så er det lett å forstå hvorfor mange ikke blir bedre. Jeg stiller meg positiv til avspenningsøvelser, og selvhypnose kan nok være interessant. Det som gjør meg betenkt er at de få lære seg at de ikke har ME, men at de gjør ME. De skal si til seg selv  at de  er friske, hvordan de enn føler seg. Alle tanker og følelser som viser til det motsatte, skal de sette stopp for. I steden skal de tenke "positiv". Jeg leser ofte om folk som forteller om at de har gjort LP programmet, men etter kanskje et halvår har de kollapset igjen. Noen har blitt veldig dårlig etter LP. Personer som har fortsatt å være syke etter LP har fått høre at det er på grunn av at de ikke har gjort treningsprogrammet riktig. Hva har de for grunnlag å si slik?

Forskning har vist at kronisk stress leder til somatiske sykdommer såvel som psykiske. Vi trenger en mer helhetlig tilnærmning i helsevesendet enn hva som ofte skjer idag. Det tror jeg blir neste utvikling i helsevesendet. Det må til for at vi skal komme videre.

For å provosere så kan man si at, her tenker man at man skal lære folk som har vært innbilningsfriske i flere år og som har trykt ned kroppens signaler, at de skal trykke ned kroppen igjen og å fortsette å være innbilningsfriske!

Her trengs mere forskning! Hva jeg forstår er ME gruppen  en stor gruppe der fremtiden kan vise til at de har forskjellige diagnoser. Kanskje det hjelper  LP noen, men hva har de da felles?

Man får se vilken person man har fremfor seg når man gjør en vurdering og hvordan deres livshistorie har sett ut. Nå forteller andre personer om at de får hjelp med antibiotika behandling og føler seg mye bedre.
Det skjer også interessant forskning om retroviruset XMRV, i utlandet.
Det er mye vi ikke vet, og det får vi leve med.

Jeg har hatt pasienter som har arbeidet meget hardt, og som irritert seg på de personer som ikke sto på like mye som dem selv. Kanskje de ikke trodde på de som sykemeldte seg iblant. Etterpå kan de se tilbake på hvem som faktisk er frisk, og hvordan de hadde levd. Resultatet kunne vær utmattelse og hjerteinfarkt, utmattelse og diabetes, utmattelse og ME eller noe annet.

Det her er et samfunnsproblem, og så lenge man legger problemene på legene og pasientene, kommer vi ikke til å løse det her. Her trenges en samfunnsdebatt, og et engasjemang fra hver og en av oss. om hvordan vi skal brannsikre huset, og ikke vente til at det begynner å brenne. Da er det så dags. Vi har et livsstils og helseproblem, og der må vi begynne. Kan vi som er syke stimulere noen som ikke enn er syk, til å interessere seg mer for sin helse og hvordan de lever? Da har vi gjort en viktig innsats for samfunnet.
Det trengs et større interesse for å arbeide helsefremmende i samfunnet.

Det hjelper også veldig lite å si til den som er syk: "Det er bare å snu tankene!"

Prøv selv skal du se!

fredag 15. oktober 2010

Min kommentar i Marias Metode

Legen Maria Gjerpe har skrevet et blogginnlegg som heter "Avanonymisering koster etikk"
http://mariasmetode.wordpress.com/2010/10/12/avanonymisering-koster-etikk/#comment-4572

Her er min kommertar på det:

"Etikk er et spennende område som er viktig å diskutere.


Dere har tatt opp mange viktige ting, som jeg ikke trenger å utdype mere.

Helt generelt tenker jeg at man ikke skal gå ut med sitt namn før man føler seg moden for det. Gjør man det for tidlig tenker jeg at det kan gjøre de indre konfliktene større. Det blir man ikke friskere av når man allerede ligger ned.

For min del har jeg tenkt å gå ut med min historie i flere år. Det gjør noe med folk å høre om andres historie. Jeg har hørt mange av mine pasienters historier der jeg har hatt lyst til å fortelle andre hordan det er å være syk og hvordan helsevesendet og samfunnet fungerer i den her situasjonen. Det kan jeg naturligvis ikke gjøre av hensyn til mine pasienter og taushetsplikten. Men, jeg kan snakke om meg selv.

Da blir jeg forstås ikke noen anonym person , som pasienten kan overføre tidligere erfaringer på. Jeg har samtidlig erfaret så mye og gjort så mange refleksjoner at jeg skulle kunne hjelpe mange flere gjennom å fortelle. Jeg tror folk også kan ha nytte å identifiere seg med personer som tørr å stå opp for å være mennesker!

Jeg kan ikke akseptere den stigmatisering rundt ME som dere taler om. Det er så mange kvinner og menn som virkelig har stått på, arbeidet og tatt ansvar, og som har fått kjenne på livet. Ikke faen at jeg kan akseptere at alle de her personene skal behøve å være med om å ta de her fordommene ovenpå det hele!

Vi lever i et samfunn med mye ekstreme makeover der vi får lære oss å pusse på våre fasader, men det forbereder oss ikke for livet og de indre prosessene. Vi har i vårt samfunn gått oss vill og jæmfører oss med hverandres masker. Vi lærer oss å spise fettfattig mat og og satse på fysisk aktivitet, men hvor mye har vi snakket om at vi trenger det meditative tilstandet og å puste med maven. Når folk er syke da er det tid å lære seg å bare være. Det er så dags når huset brinner. Mer og mer forskning tyder på at vi trenger å spise mer fett for at kroppen skal fungere optimalt. Som jeg ser det har samfunnet blitt syk og den syke får bære ansvaret. Det her er en byrde leger og pasienter får slite med.

Når man skal løse et problem må man først definiere det, og da må vi fortelle hvordan situasjonen ser ut. Derfor mener jeg at din blogg er veldig viktig, Maria. Vær oppmerksom på det etiske, men låt det ikke ta for mye kraft. Det er min tanke.

Det er viktig å jobbe før noe, i steden for å jobbet imot noe. Fokus kan vare å være undrende og å belyse ting fra forskjellige synsvinkler, som du gjør nå. Det vi gjør med den her bloggen, både du og vi som kommenterer, kan være en viktig inspirasjon til allmennleger som står mitt oppe i det her.

Jeg tenker tenker også å fortsette å debattere kring det her. Det er så mange sliter med ME. Det må bli en debatt om det her.

Mitt namn er Anna-Lena Grønland. Det er vel ingen annen enn meg i Norge som heter det. Så nå er vi to!"

Drømmer viser veg 2

Freud kalte drømmene kongsvegen til det ubevisste. Han skrev en bok om drømmer for lenge siden. Carl Jung var en elev til Freud og ble stor på sin lære om symboler og drømmer.
Monica Ettelbruck er en jungiansk analytiker utdannet i Schweits, men tror ikke hun har refusjon fra staten. http://www.moniett.no/ På sin hjemmeside skriver hun litt om symboler.


Drømmer viser på symboler som er viktige for oss. Det er en kunst å lære seg å forstå dem. Iblant skjønner jeg symbolene, men ikke alltid. Da fortsetter drømmene til budskapet går frem. Det er også en måte for hjernen å bearbeide hva som vi har gått gjennom på dagen og hva vi står innfor. Det som vi trykker ned inne i oss, avslører seg i drømmene i fordekt form. ( fordekt ser ikke ut som et norsk ord. Vet ikke. Håper dere skjønner likevel.) Iblant har det tatt litt tid for budskapet har gått inn på grunn av motstand mot å ta til meg det viktige budskapet.

Det finns naturfolk som har arbeidet mye med drømmer. Gjorde ikke indianene det også?

Når man tenker tilbaks på en drøm kan den virke skremmende. Budskapet i drømmen tenger ikke å være så dramatisk når du vel forstår den. Det trenger ikke å være verre enn en aha-opplevelse som leder til en letthetsfølelse. Det har jeg opplevd flere ganger. I drømmene er det ofte flere sider av oss selv som strider. For eksempel kan de forskjellige personerne i drømmene være ulike sider av vårt indre. Derfor kan det bli drømmer om strid og kamp på natten. Man kan da si at det er vår skyggeside eller ubevissthet som jager oss med den innsikt som søker seg opp på overflaten. Eller som jeg gjerne sier: Sjelen banker på!

torsdag 14. oktober 2010

Vær forsiktig med dine ord.

Tenk på ordene som du tenker og sier.

De påvirker livet ditt og ikke bare ditt.
Vi lever ikke våre liv i et vakum.
Vi lever et liv i fellesskap
Med våre nære og kjære.
Ja, hele menneskligheten.
Hvordan vi tenker og handler sendes
videre som ringer på vannet gjennom hele verden.
Alle er vi en betydningsfull del av det hele.
Derfor er det viktig at du tar vare på deg selv.
Vær forsiktig med ordene.
Tenk på hvordan de påvirker din helse,
din kropp og din psykiske helse.
Gir du deg den kjærlighet som du så vel trenger?
Det er viktig hvordan du bruker dine ord.
Om du er raus,
eller hard,
hva gjør det med deg?
Slik du er mot deg selv stråler du ut mot omverdenen!
Hva ønsker du å gi til verdenen?
Hvilke følelser ønsker du å spre til verden?
Ja, du er i sannhet betydningsfull!

Kostdoktorn: En moderne syn på kolesterol

Snabba karbohydrater øker det dårlige kolesterolet, og mettet fett styrker det gode kolesterolet, viser moderne forskning. Tvertemot hva vi tidligere har trott. Likevel finns det motstand mot den her kunnskapen. Det kan være vanskelig å tenke nytt når man har vært fettskremt i mange år. Og legemiddelsforetakene vil tjene penger på å selge sin medisin. Les mere om moderne forskning på kolesterolet på:


http://www.kostdoktorn.se/kolesterol

Når mitt eget kolesterol normaliserte seg da jeg selv forandret kosthold, gjennom å øke fettinntaket, og minske på karbohydrater, ble jeg forbauset. Dette er for meg en logisk forklaring. Ned med raske karbohydrater og fram med det naturlige smøret, helst økologiskt.

Det er tid for å sette punkt. Det finnes ikke sammenheng mellom mettet fett og hjerte-kar sykdom.

Den som sier det er professor Peter Nilsson i en forelesning som kan ses på youtube. Han mener man må se på andre samband kost – hjerte-kar sykdom.


Han er professor i kardiovaskulær forskning. Det finns nå mange store studier som bekrefter det her.

Og hvis man skal gå ner i vekt så viser store studier at det er bedre å følge lavkarbo kost, og middelhavskost, en hva det blir når man spiser lavfett kost.

Det er den fjerde svenske professoren som sier det samme. Det her er ingen slump. Det som vi har lært oss om kost i mange år, stemmer ikke. Vi kan spise smør med god samvittighet. De kjemisk prossessede margarinene er ikke noe for meg.

Hvis du vil lese mer om dette og å se en filmsnutt der professor Peter Nilsson forteller om dagens forskning så finns det mer på kostdoktorn.se

http://www.kostdoktorn.se/annu-en-professor-dags-att-satta-punkt

onsdag 13. oktober 2010

Mättat fett är bra



Det er Professor Fredrik Nystrøm som forteller om at mettet fett er bra for vår helse..
Moderne studier viser på at mettet fett er bra. Det er karbohydratene vi skal passe oss for. Karbohydrater blir sukker i mage-tarm kanalen.

Spiser vi for mye fremforalt raske karbohydrater, skaper det en bio-kjemisk stress i kroppen. Det gir en rad sykdomer.
Blodsukkersvingninger gir oss også en psykisk stress, som er veldig godt å bli fri fra når man sterkt reduserer inntaket av karbohydrater.


Det holder på å skje en attitydeforandring i Sverige, der fler og fler blir mindre fettskremt.

Det skjer mye spennende forskning og snart kommer vi få høre mere nytt og spennende.

tirsdag 12. oktober 2010

Er det noen som ønsker å spise margarin etter det her?



Gunnar Lindgren, sivil ingengør, har satt seg inn i hvordan man lager margarin.
Interessant, men avskrekkende.

mandag 11. oktober 2010

Helhetens komplexitet.

Jeg leste et veldig bra blogginnlegg, skrevet av legen Maria Gjerpe. Hun skriver om at diagnosen ME er en koplex sykdom, der vi ikke vet hva det kommer av, og at det trolig kommer å resultere i mange forskjellig diagnoser når vi vet mer. Det var en konferanse i Trømsø i forrige uken. Hun gir et referat fra konferensen i sin blogg Marias Metode. Det merklige var at det ikke så ut til at de norske forskerne følger med på hva som skjer i utlandet, der det skjer interessante ting på virus forskningsmiljøet. Det har vist seg i studier på retroviruset XMRV har oppdagets hos mange ME pasienter. De kom heller ikke frem at leger i Lillestrøm behandler ME pasienter, med fremgang. Det som man snakket veldig mye om var den psykosomatiske delen. Representanter for Lightning process fikk god tid å snakke, selv om det ikke finns forskning som bekrefter at det er bra. LP har fått god reklame i aviser og ukeblad, men det som ikke kommer frem er alle de som har gått programmet og som ikke har blitt bra. Det har til og med kommet frem informasjon på internet om de som har blitt mye dårligere, i et allerede meget dårlig helse tilstand.
Hun etterlyser en bredere forskning på området, og å ta inn hva som skjer i utlandet.


http://blogg.tidsskriftet.no/2010/10/r%C3%B8de-kluter-og-leger-som-kunnskapsformidlere/

Her er min kommentar på hennes blogginnlegg:

"Hvor har sunt fornuft tatt vegen?


Jeg er psykolog og har vært ute ur jobb siden 5 år på grunn av utmattelsessyndrom.

Når personer uten utdannelse i hvordan kroppen fungerer, da kan jeg skjønne at det er lett å la seg forføres av det her. Reklamen er forførisk samtidlig som uetisk. Det bekymrer meg mer når jeg leser om at leger og annen helsepersonal foreslår for pasientene at gå på den her tre dagers LP treningsprogrammet. Jeg har selv privat fått tips om LP av helsepersonal, deriblant en psykologkollega. Jeg trakk meg tilbake. Jeg var veldig dårlig og hadde ikke lyst til å forklare hvorfor jeg ikke trodde på det her og at kroppen er mye mere komplisert enn så her. Da hadde jeg nok av meg selv.

Når jeg har arbeidet i psykiatrien har vi fått mange henvisninger om pasienter som fått diagnosen depresjon etter at utredningen ikke har vist noe. I samtaler med pasienter har det vært noe som ikke stemte. Det har vært mange og lange psykiske og fysiske belastninger for mange, til de ikke orket å stå på bena lengre. Noen hadde ikke klart å reise seg opp etter en infeksjon eller en rad med infeksjoner.

Dr. Christina Doctare skrev for litt over 10 år siden en bok som heter “Hjernestress – kan det ramme meg? Det var en meget god bok som både gav meg , pasienter og legene en god knagg å holde i. Siden har det kommet mye annet spennende forskning og vi lever i en spennende tid.

Jeg husker når jeg på 90-tallet arbeidet som psykolog i Oskarshamn. Da funderte man på hvorfor whip-lash pasienter ikke kom videre fra den kris man fikk etter bilulykken. Jeg og en psykolog kollega testet dem og testene viste tydelige tegn på kognitiv svikt, hjernen hadde tatt stryk av bilulykken. Det var fysiskt, med en psykisk tilleggsbelastning!

Som jeg forstår er det mye vi ikke vet om ME, og da det er så forskjellige resultater på ME, burde det være på forskningsstadiet. Når ikke forståelsen er på plass, gis det rum for fordommer.

Det er et merkelig antakende at en behandling skal være egnet for hele diagnosegrupper! Pasienten skal tydeligen tilpasses behandlingen. På universitet i Lund fikk vi lære oss at vi skal gjøre en vurdering og deretter legger vi opp en behandling sammen med pasienten.

Hadde vi vært totalt bevisst hadde det vært lettere å ta ansvar for sitt liv, men slik er det ikke.

Det er populært å si at vi skal forandre våre tankemønstre, og her lyser en rød lampe. Får man hjelp med rett verktøy til dette er det spennende. Men hvis en ikke har det kan det bli annerledes. Da kan de “positive tankene” legge lokket på de negative. Da snakker vi om benektning, og å øke de intrapsykiske konfliktene. Man får mer spenninger i kroppen. Jeg har lest blogger om hvordan de har beruset seg i de positive tankene, men måneder senere har blitt dårligere igjen. Som psykolog har jeg møtt mange mennesker som har tatt til seg det å tenke positivt. De tenkte positivt til de kollapset av utmattelse!

Når vi skal ta ansvar for vår helse er det mye vi skal tenke på. Kunnskaper trenger å ha siktets inn i kroppen fra hodet og til resten av kroppen. Da har de blitt en innsikt. Da får vi mer intuisjon. Vi skulle også behøvd å ha kontakt med alle erfaringer vi har gjort i livet, de skulle med andre ord være med i vitendet. Vi skulle trenge å ha det her fra alle tenkelige synsvinkler. Vi skulle trenge å gjennomskue alle samfunnets dårlige helseråd, for eksempel om maten. Tenk alt vi har sett, hørt, tenkt og følt, og de beslutninger vi tok for 20-30 år siden når vi ikke visste bedre. Vi har barndomsopplevelser og sykdommer i familien og så videre…

Livet er ikke en enkel tråd, som er så enkel å følge.

Pasientens maktesløshet kan raskt bli vår egen, men da risikerer vi å bli handlingslammet. Det hjelper ingen!

Det er bedre å sette ord på sin maktesløshet og å si at det her vet jeg ikke mye om. Pasienten føler seg tatt på alvor, og forstått. Det gir håp om mennesklighet og varme!

Samfunnet risikerer i bli kaldt og overfladisk som det er.



Jeg ønsker å gratulere deg Maria til gode blogg innlegg.

Sprid dem rundt! Behovet for mer debatt, kunnskap og refleksjon er stort!"

Bloggen Marias Metode: http://mariasmetode.wordpress.com/

søndag 10. oktober 2010

Hva er det viktigste i livet?

Hva synes du?

Hvordan lever du?

Lever du meningsfullt?

Hva setter du fokus på i livet ditt?

Barnets hjertelige latter,

har du det kvar?

Miste du det på vegen?

Når åpnet du latterdøren helt åpen sist?

Har du noen gang hatt en slik latter at du fikk vanskelig å stoppe?

Lo du slik at tårene rant?

Hvor ofte får omgivelsen se latteren, lekfullheten, og det rampete i dine øyne?

Har du forstivnet, eller lever fremdeles det leende barnet opp i deg?

Hva tror du din familie og dine venner ser i dine øyne?

Hvor mye kjærlighet har du energi til å gi dine nære og kjære?

Lever du i praksis som du ønsker i ditt indre?

lørdag 9. oktober 2010

Lykke nå.

Titti Holmer er en psykolog som har skrevet en bok om lykke og lykkeforskningen som har vokset frem de siste 10 årene. Mange har spurt henne om verktøy og teknikker om hvordan man skal gjøre for å må bra. Hun har i boken beskrevet 56 forskjellige mindfulnessteknikker for å føle seg mer tilfreds.


Lykke er en positiv fysisk sensasjon. Alle mennesker er utstyrt med 9 medfødte grunnfølelser i kroppen. De 2 positive er lykke og interesse, 1 er neutral, forbauselse, og 6 er negative. De er sinne, sorg, skam, avsky, ekkel, og redsel. Glede og lykke er en tilfredsstillelse, og føles bra i kroppen. Det opplever vi hver dag når vi for eksempel får en god latter, spiser og drikker noe godt, eller hviler ut etter et arbeide eller etter fysisk trening. Det er lykke.

Med hjelp av hjerneforskningen kan vi idag måle lykkefølelsen. Gjennom blodflødesmålning i hjernen har man sett at ved lykkefølelse er den venstre frontallappen aktiv og ved negative følelser er den høgre frontallappen mer aktiv. Lykkeforskningen har vist på at en tredjedel føler lettere lykke, en tredjedel føler letter negtive følelser og en tredjedel balanserer mellom de her følelsene. Dette er medfødt. Men vi kan trene opp lykkefølelsen.

Det første steget i mindfulness er å gjøre seg mer bevisst og å observere seg i nået. Det andre steget er å hanskes med dette og det finns forskjellige teknikker avhengig av hva for noen problemer som du har. Ved stress arbeider man med å roe ned systemet med pust og kroppskjennskap. Man arbeider også med å håndtere tanker på en ny måte. Vi trenger ikke å tro på det vi tenker. Tanker er en informasjonsprossess som pågår hele tiden. Vi kan lære oss å distansere oss fra den og trenger ikke å la oss styre av våre tanker. Å senke farten er også en teknikk. Det er et problemløsnngsfokusert arbeide. Lykke er ikke noe evigt tilstand, men mer en mosaikk av små øyeblikk av tilfredsstillelser. Det handler derfor om å gjøre seg mer bevisst av de her øyeblikkene og å bli tilstede i dem. Det går for eksempel å spørre seg om jeg har mått bra noen gang idag, når var det og hvordan føles det. Det kan også være å tenke på ting en ser frem til og arbeider mot og å håpe at det skal gå bra.

http://www.youtube.com/watch?v=GxlACS0SLKA

Den nye lykkeforskningen er interessant. Den er løsningsfokusert og vi får noe konkret å arbeide mot.

Mange personer som har har hatt det stritt i mange år, kanskje har eltet problemene så lenge at hele individen og kroppssystemet har kjørt fast i stress og negativitet. Da kan mindfulness være et godt middel for å bryte seg ut ur det negative og å se et nytt lys i tunnelen. Her arbeider man med kroppen, tanken, følelsen og handling, fra et helhetsperspektiv. Når man arbeider fra de her fyre punktene, tar man hensyn til både den psyko-somatiske prosessen og den somato-psykiske. Hvordan vi lever og behandler våre kropper har i høyeste grad betydning for vår opplevelse av glede og lykke.

fredag 8. oktober 2010

Søk alternativ behandling - legene kan ikke hjelpe deg i allikevel

Den som sa det til meg var spesialistlegen som utredde meg for ME. Han sa også at du tilhører en vanskelig gruppe pasienter, som legene gjerne holder fra seg. Du må løse dette selv. Den her legen likte jeg, for han var ærlig nok å si hvordan det er. Jeg hadde jo allerede skjønt hvordan det var.

Jeg hadde søkt meg til en privatklinikk for å få hjelp til diagnose og kanskje behandling. Jeg visste at primærlegenes legeerklæringer ikke allti godkjentes av trygdeskontoret. Det kan derfor være bra å ha kontakt med flere spesialister som ser hvordan sannheten er. Skulle de funnet en god bahandling for meg hadde det også vært bra, men når den ikke finns så får en være fornøyd med en diagnose.

Utbrenthet og utmattelse kan være så mye. Jeg hadde først hatt kontakt med en psykologspesialist, for å få hjelp til å få rett diagnose. Hun sa at symptombilden ikke passer med vanlig utbrenthet og depresjon, det er noe annet som trengs. Du kommer ikke bli frisk av å bare gå her, sa hun. (Det var noe jeg innerst inne visste.) Mer utredning behøvs!
Jeg søkte hjelp på en privatklinikk, og fikk henvisning til en neuropsykolog i Oslo. Han skrev at symptombilden passet sammen med ME. Spesialistlegen kunne dokk ikke gi meg diagnonsen ME, da det ikke hadde vært et utbrudd etter en infeksjon som jeg kan huske dagen på. Ting hadde utviklet seg under mange år, fra et sjokktrauma 1989, utslett på handen, allergi, migrene, og så videre. Prøver har også vist på mononucleose, og TWAR. Det har vært mye og det er ikke lett å skille ut hva som er hva. Det ble til sist en multisystemisk kollaps, med en lang symptomliste.


Jeg er langt ifra ensom med å fått mange belastninger over lang tid og jeg vet at vi er veldg mange. Helsevesenet har store problemen med hvordan de skal hjelpe oss!!! Det mangler også en helhetssystem i helsevesendet som organisasjon. Jeg har gjennom årene som psykolog sett at det er mange som har blitt parkert hos psykologen når prøvene ikke har påvis noe. Psykisk stress kan også gi somatiske sykdommer som trenger behandling, men det er ikke alt en finner med en gang. Jeg husker godt de pasienter som ble henvist til min arbeidsplass på Oskarshamns psykmottagning. De hadde diagnosen depresjon og whip-lash etter en bilulykke. Når jeg og en kollege gjorde psykologtester på dem, fann vi en tydelig kognitiv svikt. Hjernen hadde fått seg en smell i biluheldet. Da hadde de en somatisk lidelse med en psykologisk reaksjon i tillegg.

Når det gjelder den medisinske forskningen er det vanskeligere gjøre studier på kvinner. Med våre hormonelle svingninger er det fler variabler å ta hensyn til. Da er det lettere å studere menn, og mange medisiner er forsket fram på menn.

Vi er en stor gruppe som står utenfor det tradisjonelle helsevesendet, når det ikke finns et godt nok behandlingstilbud.

Da er det alternativ behandling som er en løsning, i mitt fall homeopati og kvantemedisin. Men det tar lang tid når man har vært i et dårlig skikk. Man får ha en engels tålmodighet.

Når jeg var dårligst tenkte jeg at jeg skal løfte på hver stein som kom i min veg, for å finne de rette nøklene til et friskere liv. Siden skulle jeg fortelle om hva leg lært meg for alle. Det var fortvilt når man savnet jobbet, men når man lyttet på kroppen så måtte jeg holde et positivt og konstruktiv fokus. Når man trener opp gledesmuskelen så kan man ha et noenlunde godt liv allikevel. Jeg har mer energi idag, men det strekker ikke til for å klare et arbeide idag heller. Arbeidsprøvde i vintres, men migrenen slo seg vrang og jeg ble slutkjørt. I flere måneder hadde jeg en sterke hodepine hver dag. Som vel er har jeg en lege som skjønner min situasjon og forstår meg godt. Takk og lov!

I april fikk jeg en forklaring til min hodepine. Jeg kom til en bra osteopat. Hun fann ut at min øverste nakkevirvel var ordentlig i klem. Det forklarte mine symptomer, sa hun. Og den behandling hun gir meg hjelper. Det her problemet har jeg gått med siden 1993, da jeg slog i hodet mot et skap som hengte på veggen. Jeg reiste meg opp, etter å knutet ihop en søppelsekk. Knærna vek seg med en gang det gjorde forferdelig vondt. Jeg arbeidet på sykehus den gangen. Jeg har ikke tenkt på konsekvensene av det her før nå. Det var i 1993 jeg begynte å få vondt i høyre bihule. Deretter har symptomene byggt seg på. I forrige året ble vi påkjørt bakfra, og det forverret mitt helsetilstand.

Det har vært mye for kroppen å bære.

1989 var jeg vitne til noe helt forferdelig, og først 2004 ble den skyldige tatt. Etter det begynte jeg langsom falle sammen, og etter en hysterectomi har jeg vært ute ur jobb.

Det er mange som også har en lang historie med belastninger, fysisk og psykisk. Det er ikke alle som har mitt pågangsmot og som orker å hevde sin sannhet.

Men vi i helsevesendet burde utvikle et mer helhetlig tenkende.

Helsevesendet koster mer og mer penger.
Vi som sliter med utmattelsesyndrom og ME koster en del penger for samfunnet.
Det trengs mer kunnskaper om hva det her handler om. Norge er et litet land, og det burde være en stor økonomisk vinning i å se hva som skjer forskning og behandlingsmessig i andre land. Da mener jeg ikke bare i USA, men også i Russland, Kina og India, der de ikke har hatt så mye penger å bruke på helsevesendet, og derfor har vært nødt til å tenke kreativt.

Det finns kvinnlige forfatter som har gett meg gode forklaringsmodeller til mitt helse tilstand. De heter Christina Doctare, Sanna Ehdin og Annika Dahlqvist. Heder og ære til deres mot! Selv om vi ikke sitter på alle svarene kan det være bra å styrke det friske i kroppen, fra et helhetsperspektiv. For meg har det helt klart gitt en betydelig høyere livskvalitet.

Nu vil jeg også legge til Mariasmetode. Det her er en lege som tenker helhet.
Hun taler sin egen sannhet, og det bør være mange som lytter på henne. Hun har noe viktig å fortelle oss!

Det er en glede å skrive her og å høre deres refleksjoner…Hva tenker dere?

torsdag 7. oktober 2010

Når stress blir somatiskt.

Jeg har begynt å følge med i en del ME blogger. Det er mange med ME som sliter med å bli forstått og å tatt på alvor. Føler føler på kroppen at de sliter med en somatisk sykdom. De skriver om den Belgiske spesialisten Kenny de Merleir, som en del skriver om at de får hjelp av. Han gjør en grundlig undersøkelse på sine pasienter der han har funnet mye rart, og da får de behandling for det som man finner.

Jeg får også lest om retrovirus som heter XMRV. Det forskes mye på det her, og man skal ha funnet det her viruset hos mange ME pasienter. Det skal bli spennende å følge den her forskningen.

Nå presenteres også teorier om at ME pasienter har en kronisk indre alarmberedskap, etter traumaer eller en infeksjon. Jeg leser nå mye om at ME pasienter som får høre at det er psykiskt og at de skal tenke positivt. Hvis det skulle finns hold i den her teorien, så holder det ikke med å prøve å tenke positivt. Man må nå ner til den ubevisste nivåen. Vi får heller ikke glemme at følelser er biologi. Skal vi forandre våre tanker må vi få de rette verktøyen for å gjøre det.

Vi som er syk arbeider ofte mye med å gjøre positive ting og å ta ting i vår egen takt. Jeg leser om personer som driver med se på morsomme filmer, ta til være her og nå, yoga, chi gong, mediasjon, massasje og liknende ting. Dette er ting som gir mere avslappning. Da må det føles meget urettferdig å få høre at de skal tenke positivt. Det øker bare den indre stressen og derved plagene. Det er ikke en bra.

Det vi i slike fall er å få en sjanse å prøve en metode der vi ikke risikerer noen bivirkninger for oss. Man skal næmlig ikke satse mer enn vi har råd til å satse. Det gjelder både vår økonomi og vår helse. Noen har fått hjelp av the lightning process, andre har blitt dårligere. Jeg skjønner god at mange er skremt. ME er en stor gruppe pasienter, og grunnene til at man er syk kan være mange, selv om tilstandet er likt innen ME-gruppen. En behandling kan passe noen men ikke andre.

Som jeg skrev hvis det skulle være riktig at pasienten trenger å forandre tankene, behøver man gi de riktige verktøyen til å gjøre det. Det er virkelig ikke bare å knipse med fingrene! De som ikke forstår hva det handler om kan raskt gjøre det vondt verre.

Hvis vi også tenker oss at den ME syke har et indre kronisk stress som er i stendig alarmberedskap, så kan man spørre seg videre. Kronisk stress påvirker hele kroppen alle organ ner på cellenivå. Det påvirker hormonebalanse, immunforsvaret, og så videre. Man kan få mange forskjellig sykdommer. Dr. Sofie Hexeberg forteller om hvordan stress gir høyere blodsukker svingninger, som gir en høyere insulin produksjon og så videre. Raske karbohydrater gir også en bio-kjemisk stress som gir en rad sykdommer. Den kroniske indre stressen svekker immunforsvaret, noe som gjør oss mere mottakelige for infeksjoner, virus, bakterier og parasiter. Noen får hjerteinfarkt og så videre. Da kan det vel ikke være nok med å skru ned stressresponsen i kroppen? For noen kanskje men ikke alle. Kroppen har kanskje fått skader den skulle behøvd å reparere, eller få behandling for. Hvis du får diabetes som et svar på langvarig psykisk stress og den bio-kjemiske stress det blir av å ha en feil livsstil, da kan det ikke rekke med å skru ned stressresponsen i kroppen. Livsstil og annen behandling må følge med.

Hva skjer med næringsstatus i kroppen under kronisk stress? Det blir så mange spørsmål som kommer opp i kjølvannet i det her.

Immunologen Sanna Ehdin skrev om de 4 stressfasene i sin bok “12 uker til et bedre liv”.
Her er mitt blogginnlegg om det:

http://etlivaleve.blogspot.com/search/label/stressfaser

Det finns mange spørsmål som får meg å lure på om det bare er “å skru” av stressresponsen i kroppen. Det er kanskje en del i det hele, hvis man har gode behandlingsmetoder. Men det må nok til mer, og da snakker jeg om all somatikk, ikke bare ME.

Alt som løfter opp allmenntilstandet i kroppen, er godt for oss.

På videregående fikk jeg lære meg at hvis man ble syk i en infeksjon, var det 3 ting som var viktige.
1. Hvor smittesomt, virulent, er viruset?
2. Hvor mye virus har man blitt rammet av?
3. Allmenntilstandet i kroppen.

De her tingene spiller rolle i om man blir syk, og det er mange ting som påvirker vårt allmenntilstand og motstandskraft. Det er ikke bare tanker og følelser, men også relasjoner, junkfood, sukker, miljøgifter, hvis vi beveger oss for lite, hvordan er det med all den elektro-magnetiske strålningen vi utsettes for.

For min del har jeg i år fått avslørt at jeg hadde den øvre nakke virvelsen skikkelig i klem og det har den trolig vært i 17 år. Det var da jeg begynte å få hodepine, og langsom økning av symptomer. Jeg hadde slått meg kraftig i hodet men ikke kopplet mine hodesmerter til det. Når en nakkevirvel er i klem påvirker det hele kroppen! Det behandles hos en osteopat. Hun sa det forklarte alle mine mange symptomer i mitt uttmattelsessyndrom. Hvilken stress har ikke det vært for kroppen, hva skjedde med hormonebalansen, metabolismen og så videre? Ettersom det har pågått  så lang tid så har det skjedd mye med balansen i kroppen og det har satt spår.

Man må tenke helhet for å finne løsninger. Ikke å lage et helt univers av en liten del av vår helse.
Det må gå å tenke fra mange perspektiv samtidlig.

Når jeg har valgt lege, psykolog, neurolog, homeopat og så videre, har jeg vært nye med å velge behandlere i 50-60-årene. Da har de vært med om en hel del og innsett at verden er kompleks, at vi ikke er en-dimensjonelle. Noe annet hadde blitt helt feil for meg personligen. Men vi er alle forskjellige!

onsdag 6. oktober 2010

Vegetativ identifikasjon

Den vegetative identifiksjonen.

Det går automatisk, dette indre svar på noen annens fysiske tilstand. 
Lynraskt og ubevisst leser vi av noen annens spenningsnivå og pustemønstre.
På det svarer vi med egne reaksjoner uten å alltid å vite hvorfor.
Ro gir ro og stress gir stress.
Du kan hjelpe en annen person til mer ro, gjennom å selv puste lange dype pustetrekk i rolig tempo.
Ditt medmenneske svarer da ubevisst med en dypere pust.
Hva er det vi ønsker å dele med oss av.
Stress?
Eller fred og ro?
Når vi er bevisst og oppmerksomme på det her, får vi nye verktøy.
Vi får nye muligheter å påvirke.
Pusten er både bevisst og ubevisst.
Hele 70 % av de slagstoffer som skal ut ur kroppen kommer ut gjennom vår pust. Holder vi igjen pusten får vi ikke ut alt som vi trenger å bli av med.
Vi får heller ikke inn nok oksygen.
Når vi er spent eller veldig konsentrert holder vi pusten
Det påvirker både kropp og sjel.
Når vi holder igjen våre følelser, så holder vi også igjen pusten.
Hvordan puster du?
Rolig? Overfladisk?
Med maven?
Bare med brystkassen, så at du får vondt i skuldrene.
Eller er du den heldige som har ett fritt flyt i pusten og er i harmoni?


Jeg leste en spennende blogg av Sanna Ehdin, immunolog og forfatter, om spegelneuron.
http://blogg.passagen.se/sannaehdin/entry/resonans_i_relationer1
Som psykolog har jeg brukt det her flittig i jobben, med godt resultat, selv om jeg da ikke visste så mye om speilneuronene. Vi lever i spennende tider, og lærer oss noe nytt hele tiden. :)

Livet i Tyrkia

Nå har vi en mørk skyet dag. og vinterdepresjonen har begynt. Jeg sover dårligere på netterne og lengter til Tyrkia der sollyset er mye sterkere.
Jeg drømmer om å trene yoga utendørs i solen. Deilig! Tenk å sitte og å bare titte ut i det blå, og å kjenne solens stråler på kroppen. Jeg drømmer også om å ta spaserturer i lantlige strøk der nere, og å beundre appelsin og klementintrær som lyser av oransje frukter på høsten. Jeg smiler når jeg tenker på det her.

Men livet er ikke bare en idyll for den som lever i Tyrkia.
Jeg tenker blant annet på hvor mye mange arbeider i Tyrkia. I Alanya snakket vi med en sevitør som arbeidet 16 timer 7 dager i uken. Hans lønn er 500 euro i måneden! De tips han får inn er omtrent 100 lire i måneden, ca 50 euro. På den lønnen har han nok ikke som så mange andre tyrkere, råd med en sykeforsikring. Det er dyrt med en sykeforsikring så mange prøver å la være å gå til doktoren når de er syke, for da koster det mye penger.


Vi lager mye mat når vi er i Tyrkia og spiser kanskje litt suppe når vi er i byen. For en 40-50 kroner spiser vi begge en god linsesuppe, sallad, 2 sorters mezes og brød (ikke jeg). Vi drikker vann til maten og te etterpå. For oss er det billig, men for mange tyrkere er det annerledes.

Vår kamrat konditoren trenger å gå til legen på grunn av stor smerte i føttene. Det koster 80 lire, ca 40 euro, for en kontrolltime på sykehuset, og deretter må han betale operasjonen. Skulle han dessuten bli sykemeldt etterpå, mister han kunder på sitt kafe. Blir han borte fra sitt kafe i la oss si 2 uker, begynner kundene gå noe annet sted. Han har tidigere hatt vikarer som bakte brød. Kundene protesterte, for vikarene bakte ikke like godt brød som han. Han fikk begynne å bake igjen. Dette har en kunde fortalt. Vår venn har førsørjeransvar for sin familje. Den yngste sønnen er bare 14 år. De har åpent nesten døgnet rundt for å holde ut i konkurransen. De har tidligere vært nære konkurs på grunn av den økonomiske krisen i verden. Han driver kafeet sammen med sin kone, men hun kan ikke arbeide døgnet rundt. Derfor ble det ikke noe legebesøk og ingen operasjon. Han får fortsette å gå og ha vondt.

Jeg vet at mange egne foretakere sliter her i norr også, men vårt trygghetssystem er bedre, selv om det også kan diskuteres.

Jeg tenker også på gamle herr Mehmet som måtte arbeide for å ha råd til å kjøpe medisiner til sin kone som var syk. Hun døde i april.

Jeg kjøpte nye briller i Tyrkia. For oss er det veldig billig. Når jeg for en 2 år siden kjøpte mine progressive briller på specsavers fikk jeg betale omtrent 9500 kroner. Nå brukte jeg mine skattepenger, som jeg fikk tilbake. Mine nye briller kostet i Alanya 4500 kroner! De er lite mer avanserte enn de jeg hadde. De forandrer farge litt når jeg er i solen. Mine øyne får hvile i sollyset, noe som er en befrielse når jeg har hodepine. Jeg er veldig fornøyd! Men jeg tenker samtidlig på de tyrkere som ikke tjener så bra. Briller er dyrt for oss, men hvor dyrt er det for dem? Det er ikke rart de lar være å dyrke blomster i hagene og på balkongene, og satser på urter og grønnsaker i stedet. Det er godt å plukke sin egen mat, men det er ikke bare derfor de dyrker sin mat.

Vi inviterte med oss en 14 årig gutt på 2 tyrkiaferier i forrige året. Han fikk et nytt perspektiv på livet, når han fikk se sitt eget liv fra utsiden. Han kom frem til at dårlig råd ikke var det samme som å være fattig!

tirsdag 5. oktober 2010

Hvordan er du på at ta til deg kjærlighet?

Når jeg for en del år siden arbeidet i psykiatrien, begynte med en viktig spørsmål, skjedde det ting. Tårene kom med en gang. Vi hadde kommet til den viktigste spørsmålet. En enkel varm spørsmål skar gjennom forsvaren. Her trengdes det ikke konfrontasjoner gjennom motstand. Og svaren kom: Nei jeg er ikke bra på å ta til meg kjærlighet.

Det er ikke lett å ta til seg kjærligheten, når en ikke tror at man er verd den, at man ikke fortjener den. Det forklarte mange valg i livet, og valg som ikke togs.


Jeg fikk også høre at det syntes i mine øyne at jeg hadde medfølelse. Noen syntes at det føltes godt. Men det fantes også reaksjoner på at det var smertefullt, for det var ikke noe de hadde erfaret tidligere!

Det har kostet på å leve i en jantelovskultur! Det er også slik at noen familier har veldig smertefulle atferdsmønstre som har repeterts i generasjoner.

Vanlige små barn tolker sine erfaringer utifra sin egen erfaringsnivå og modningsnivå. Det er lett at dialogen til forelderen blir brutt.

Vi trenger å lære oss en ny måte å være på! Vi er ikke fullkomlige, men vi duger allikevel. Kjærligheten og gleden trenger å dyrkes frem. Der vi legger fokus, kommer den aktuelle følelsen å vokse. Når vi er gladere og tryggere, sprider vi varme omkring oss. Det blir lov for andre også å være glade og kjærlighetsfulle.

Når vi er glade og føler kjærlighet, blir hjertet bokstavligen varmt, og varmen sprer seg i brystkassen. Jeg føler det selv!

Livet rammer oss alle, og derfor blir det ekstraviktig å ta vare på det som vi har.

Velværehormonene trenger stadig stimulering, ellers blir vi syke på noen måte.

Kjærligheten er den kraft som bryter ned vondskapen! Det sa en gammel dame som hadde vært plassert på Auschwitz i sine yngre dager. Hun visste hva hun snakket om!

mandag 4. oktober 2010

Drømmer viser veg.



Det å få et utmattelsessyndrom satte igang en stor indre prosess som jeg tror kommer å fortsette så lenge jeg lever. Drømmene mine kom med beskjeder som var interessante. Flere ganger drømte jeg at jeg på ny oppdaget at jeg fremdeles hadde et kontrakt på en gammel leie leilighet som jeg hadde bott i for mange år siden. Den var så spennende at den hadde rom som jeg hadde glemt eller ikke tidligere hadde sett. Det føltes som nyoppdagede skatter som gav mange nye muligheter. Men hvordan kunne jeg ha kvar leiligheten når jeg ikke hadde betalt leie på mange år? Det forundret meg i drømmen. Ble det dyrt nå?

Sjelen banket på og gav meg klare beskjeder. Jeg betaler med min helse, men mulighetene står fremdeles og venter. Det er spennende, samtidlig som slitsomt! Det å bli syk kan hjelpe oss til å åpne nye dører bare vi tar til oss mulighetene og gjør noe med dem!

søndag 3. oktober 2010

Mat som motvirker betennelser i kroppen.

Sanna Ehdin, dr i immunologi og forfatter, skriver på sin hjemmeside om IFD-maten, som har betennelsesdempende effekt i kroppen og er helsefremmende. Det er betennelser som ligger bak våre velferdssykdommer, og det forskes nå på bred front hvordan vi kan motvirke dette. IFD-mat kan for eksempel være sterke krydder som Chili, Gurkemeie, Cayennepepper, Ingefære, Løk og Hvitløk. Det er også bra å spise fisk, (ikke oppdretts-), oliv- og rapsolje, dyr som spiser av det naturen gir, tran, fargerike grønnsaker, og nøtter. Mat som har høy GI skal vi være forsiktige med. Vi skal lage maten selv og være forsiktig med industrimat, pasta, vitt ris, poteter, sukker og hvitt mel.


Man tenker at den betennelsesdempende maten minsker risikoen for hjerte-karsykdomer, allergier, astma, alzheimer, diabetes, kreft og andre sykdommer som grunnes betennelser i kroppen.

Her kan du lese mer:

http://www.ehdin.com/?id=1412

Kjære barn av livet.

Tørr du å slippe inn en lysbærer, i ditt liv, som ser deg, og
som kan vise deg at akkurat du betyr noe.
Tørr du å slippe noen inn, som ser dine resurser og
at de derved vokser, når de får komme fram i lyset.
Tørr du å se det gode i deg selv?
Tørr du å se at du duger og er bra som du er?
Vi ser oss som verdige først når vi tørr å vise oss som verdige for oss selv.
Så vis deg fram i ditt lys og gled deg.
Vi får gode relasjoner når vi tørr å senke garden og å ta ansvar for hva vi selv gjør.
Når begge tørr å gjøre det, oppstår en rolig varme i relasjonen.
Det finns rom for begge.
Det blir vanskeligere når begge går i forsvar og skylder på hverandre.
Da kan man bare drømme om sjelefred,
og det blir ingen virkelig plass for noen.
Når den ene parten tørr å se seg selv,
men den andre ikke tørr det,
oppstår det noe annet.
Den ene risikerer å ta på seg for mye ansvar og skyld,
og den andre tar ikke ansvar for seg selv.
Å ta på seg fler byrder enn nødvendig er skadelig.
Det leder lett til nedstemdhet og dårlig selvfølelse.
Den person som får/tar på seg for mange byrder,
trenger å beskytte seg, skjerme seg, få avstand og
å se hva som skjer og hvorfor.
Ellers blir det ikke mye pusterom og livsrom.
Når man ikke tar ansvar for seg selv,
vokser man ikke.
Det er lett å gå seg vill i livet!


Det er mye vi skal tørre å stå i våres liv. Det er mye vi skal se. Alle kan vi trenge en lysbærer.
Vi kan være det for hverandre gjennom vennlighet, varme, forståelse og toleranse. Vi får et helt annet klimat å leve i. Det blir varmere, vi puster friere, vi slapner av mer og vi bir gladere.

Ønsker dere en dag med mye varme!

lørdag 2. oktober 2010

Velværets biologi

                                                  

Vi har 4 lykkesystem i kroppen. Når vi er glade og fornøyde frigjøres det forskjellige hormoner i kroppen. De er serotonin, endorfiner, dopamin og oksitosin.

Det finns også forskjellige forutsettninger i kroppen, grunnbehov, for at vi skal føle velvære og glede. De er søvn, næring, fysisk aktivitet, berøring, balanse mellom aktivitet og hvile og relasjoner. Vi trenger å lære oss å forholde oss til våre grunnbehov og finne en balanse til hva vi drikker og spiser, hvor mye vi beveger oss, sover, menneskelig kontakt, ensomhet/sosialt liv, sexualitet og selvfølelse. Har vi ikke balanse i kroppen er det ikke lett å dyrke frem positive følelser og å være i dem. omvendt kan positive følelser gjøre at vi opplever velbehag i kroppen. Når vi føler oss glade er det lettere for oss å handle og å skape oss mål å arbeide mot.

Da vi føler oss glade, frigjører det lykke hormoner i kroppen, vi er interessert i oss selv, andre og omverdenen, tenker positive tanker og setter mål i livet som vi arbeider mot.

Naturligtvis er følelser en del av kroppen. Hadde de ikke vært det skulle det ikke være interessant for folk å drikke alkohol og så videre. Problemet er når kroppens velværesystem kommer ur system.

For å føle hvordan vi har det må vi være tilstede i nået. Det er det kroppen finns. Hvis vi bare strever etter ytre ting og ikke har tid til å kjenne etter hvordan vi har det nå går vi dels miste om å ta tak i våre problemer og vi går miste om å føle glede. Da har vi lagt gleden på fremtiden, men kroppen er her og gleden er en fysisk opplevelse. Det sier seg selv at den her kabalen ikke går ihop. Kroppen er i ubalanse og frustrajonen og stress er en følgeslagere. Det kommer som en konsekvens av at vi leter etter gleden og lykken på feil sted.

Likeså blir det feil når en forventer seg at andre personer skal gjøre en lykkelig. Det blir både krevende og kvelende når en forventer seg at andre skal fylle behov som bare vi selv kan fylle. Å vise oss selv og hverandre kjærlighet og aksept er noe annet. Hvis vi ikke tror at vi er verd kjærlighet kan andre arbeide med å gi kjærlighet til utmattelse uten å nå frem. Derfor må vi alle begynne med oss selv, å aktivere våre egne velværehormoner. Vi trenger å oppskatte og å uttrykke oss selv, eller så kveler vi oss. Kan dette væe en en grunn til at mange krangler på ferie? Er det slik at forventningene går imot vår sanne natur og at frustrasjonen bygges opp av den grunn at kravene ikke bygges på det å være sann mot seg selv?

Det finns de som da prøver å løse det gjennom å trykke ned de negative tankene og å legge på positive tanker på stressen. Resultatet blir kroppsbenektning og økt indre stress. Det finns de som har så å si "tenkt positivt" til de har kollapset og blitt utbrent. Da var det ikke konstruktivt positivt tenkende det handlet om, men kroppsbenekting. Stressreduksjon går gjennom kroppen og kan ikke å overstyres av mentale konstruksjoner.

Gjennom å lytte til våre behov her og nå gir vi oss en ny sjanse til velvære. Å ikke lytte på kroppens signaler og å respektere sine følelser er å trykke ned seg selv. Vi gir oss selv en verdi gjennom å lytte på kroppen og vårt indre. Når vi lytter på vår intuisjon og følger den hva andre enn mener om den, hever vår glede. Når vi lytter på våre indre ønskninger og følger dem føler vi letthet og glede. Når vi gjør dette får vi mer energi og vi styrker oss. Når vi gjør motsatt så kveler vi oss og mister energi. Når vi venter på at noen annen skal gjøre det åt oss krymper vi oss og går miste om tid. Når vi tar saken i egne hender, så styrker vi oss. Det her påvirker biologien i kroppen. Gjennom våre handlinger påvirker vi om vi føler glede. Det blir ekstra bra om det vi gjør oppleves meningsfullt. Da gir vi oss et liv fullt av mening. Hvis vi da også føler takknæmlighet føler vi også glede.

Hvis vi bare fokuserer på det vi ikke har og ikke gjør, så mister vi energi og det påvirker hele allmenntilstandet i kroppen blant annet immunforsvaret. Derfor er det viktigt at hver dag stoppe opp og tenke gjennom ting som gleder en og som man er fornøyd med og gjerne skrive det ned. Vi får ikke bare ned det på papir, men når vi skriver så dveler vi ved følelsen av glede og velvære. Du trener helt enkelt opp din gledesmuskel!

Så kos deg med gledestreningen!

fredag 1. oktober 2010

Kraft, vitalitet og kjærlighet

Å holde tilbake sin kraft.                
Å la seg styres av redsel.
Å kvele sin vitalitet.
Å trykke ned og miste kontakten med sin indre kjærlighet.
Å stivne og bli kald.
Å bli kald og å ha avstand til verden.
Å være mye ensom.
Å være tom og tørst på livets kilde.
Å ikke få slukket sin tørst eller å bli mettet fordi kjærligheten, livsgleden har stengts av.
Hvordan skal man føle seg mettet når hjertet er stengt og
kjærligheten som møter en støts bort, ut igjen,
når det ikke finns noen åpning inn?
Kjærligheten, ljuset får ikke komme inn og å lyse opp ditt indre mørker.
Eller tørr du tross alt?
Tørr du å håpe?
Tørr du å prøve?
Tørr du å gi slipp på din redsel og å møte ditt indre mot?
Tørr du?
Tørr du håpe på en lysere fremtid, selv om det ser mørkt akkurat nå?