Velkommen til min blogg!

Søken til fred og ro gir kraft og livskvalitet!

torsdag 30. september 2010

Å ha kontakt med historien sin.

Å ha kontakt med historien sin.     
Å se et sammenheng.
Å ha en forklaring
Det kan lede til at allt ikke blir så personlig.
Når man ser seg selv i et sammenheng,
kan man få hjelp til å se at alt ikke handler om en selv.
Man er ikke verdens sentrum,
men er i stedet en del av verden.
Vi er ikke ensomme.
Vi er betydningsfulle deler av en kollektiv helhet.
Vi er ikke ensomme.


"Snurra min jord", med Jan Malmsjø

http://www.youtube.com/watch?v=inwV7s_LPlo

onsdag 29. september 2010

Kjære barn

Kjære barn.   
Fikk du som barn formidlet til deg
at du er et dårlig menneske,
at du ikke var verdt noe,
og at du fortjener forakt.
Var dette budskap så sterkt for deg
at du ikke orket å verge deg mot det?
Var det ingen der og da
som så det som skjedde og som kunde si til deg at
dette ikke er sant,
at dette ikke handler om deg.
Var det ingen som sa til deg at
det finns store som agerer dårligere enn små barn og
som lurer små barn å tro på ting som ikke er sanne.
Det finns voksne som skader barn
og får barna å ha det vanskelig med seg selv,
når det egentlig handler om at den voksne har det vondt i seg selv.
Det kan være en voksen som tenker at den er en dårlig menneske,
som hater og forakter seg selv så ille at
han/hun gør så at barnet får store problemer med seg selv.
Det er en så vanskelig situasjon at barnet begynner å tvile på seg selv,
for de voksne har jo rett.
Det må være meg det er feil på.

Stakkers barn! Var det ingen som lærte deg sanningen?
Var det ingen som lærte deg at du er bra?
Du duger mer enn nok!
Du er strålende!
Du er et kjempefint menneske!
Du er den beste jeg vet!
Ja, sannheten er:
Du er kjærlighet!

tirsdag 28. september 2010

Omtanke

Det er ikke så kaldt lengre.


Den som du viser omtanke,

en tanke om,

lever i glede i øynene tilbake mot deg.

Kontakten er fullbordet.

En tanke om lys og håp har begynt.

Det var noen som tenkte på meg.

Det var noen som så.

Meg! Jeg ble sedt!

Jeg fikk varme.

Det ble et håp om økt varme i livet.

Temperaturen hevdes i øynene, i hele kroppen.

Plutselig var det ikke så kaldt lengre.

Jeg betyder noe for noen annen.

En ny mening fikk en start.

Jeg er ikke lengre ensom.

mandag 27. september 2010

Begynte dagen med et smil!



Jeg har begynt dagen med et morsomt avsnitt av tv-serien "Huset fullt". I steden for å lytte på morgen nyhetene gjorde jeg valget å begynne dagen med et smil! :) Det blir forskjell på energinivåen og humøret når man velger å trigge gode følelser i kroppen. Jeg var så heldig at jeg fant den første sesongen av tv-serien på salg, for 25 kroner. Jeg mener at det er viktig å gjøre bevisste valg, for hvordan man legger sin energi. Framfor alt ønsker jeg å begynne og å avslutte dagen med noe lettsomt som lokker frem smilet. Det gir en følelse av velvære og bedre avslappning. Det er ekstra viktig å tenke på det her når man ikke er frisk.
Jeg velger også å trene litt yoga. Allerede etter 10-15 minutter føler jeg meg mykere i kroppen.
Maten er jeg forsiktig med da jeg føler at det påvirker energinivået betydelig.
Det svekkete sollyset kjenner jeg allerede av. Derfor går jeg ut i solen så fort den viser seg der ute.
Planerer også å korte ned vinteren litt gjennom å reise til solen, når det er enda mørkere dager.

Hver og en av oss må finne ut hva som virker for akkurat meg og deg. Vi er forskjellig skrudd sammen og må søke etter våre egne løsninger.

Min forhåpning er at når jeg skriver om mine erfaringer kan det kanskje sette fart på dine tanker om hva som virker for deg. Jeg synes det er flott med bloggerne om at vi kan inspirerere hverandre til å finne oss selv på en ny måte.

Det kan gi oss en stimulanse til å styrke oss selv og å finne vår egen indre kraft.
Det er næmlig det som jeg har funnit når jeg har hatt problemer med utmattelse i flere år. Kroppen kan være svekket mens sjelen er starkere. Naturligvis har jeg mine dager også, men mitt agerende søker seg likevel videre mot det konstruktive. Jeg har blitt tvungen til å ta kontakt med min tålmodighet og forsoning av livet.
Når jeg har tunge dager, så er det noe jeg også har forsonet meg med.
Den sorgen jeg opplever over er også en forsoningsprocess.
Det var en tøff periode når jeg ble sykemeldt for 5 år siden. Det var en av mine største livskriser og sorgen var stor. Men når man arbeider seg gjennom det så går man inn i nye faser i sin reise i livet.

Det er viktig å skape seg nye gode minner i den situasjon man er i her og nå. Derfor er det viktig å gjøre ting som får en å le. Hver kveld før jeg sovner går jeg gjennom ting i min hverdag som jeg er glad over.
For meg har det vært viktig å ta vare på det som jeg har, for ting kan faktisk bli enda vondere.

Det fungerer dårlig å skyve ting under teppet. Det handler mer om å gjøre en livets varetelling (inventering), og å se hvordan man kan økonomisere sitt liv. Hvor skal jeg kunne gjøre noe konstruktivt av det her.
For å klare det her trenger vi hvilesoner, der vi henter nye krefter og å hviler fra stress og overbelastning.
Det er ikke enkelt og naturligvis snubler vi. Det er ok! Vi er først og fremst mennesker med menneskers problemer og dette er livet.

Jeg har invitert inn min egen indre fantasifulle 4 åring, derfor at hun var en fantasifull og morosom liten jente. Med god fantasi kan jeg finne nye løsninger og å ha det kjempegøy! :)

Ønsker deg som leser det her om at du får en morosom dag! :)

Sanna Ehdins tanker om low carb high fat revolusjonen

Jeg har skrevet om Sanna Ehdin som har doktorgrad i immunologi tidligere. 


Hun forteller mye om hvordan vi skal ta vare på vår helse ur et helhetsperspektiv.

Den maten vi spiser har en stor betydning for vår helse. Hun har skrevet flere bøker om helse, som er oversatt til flere språk. 2 av hennes bøker er oversatt til norsk og nå ser det ut til at resten kan bli oversatt. Danskene oversetter alle hennes bøker. Hun er strålende vakker og er i seg selv en god reklame for de helsebøker som hun skriver.

Jeg har limt inn et blogginnlegg fra den 14 april 2010.


Her snakker hun om Low carb high fat dietten som har gjort store fremskritt i Sverige. Her kan man ikke se at hun sliter med en vanskelig dysleksi.

"Men återinförandet av fettet och de animala produkterna, de mättade fetterna och kolesterolet är STORT ur en folkhälsosynvinkel! De nuvarande kostråden plockar bort fundamentet i det som skapar fungerande nerver, lugnt nervsystem, balanserad immunrespons, fungerande cellmembran, hjärnans funktion, hormonell balans, fertilitet etc – och så kallar de detta för hälsoråd?!

Dessutom lågfettskosten med margarin – vad smakar den maten? Ingenting eller äckligt. Det är min goda citronsmörsås som förhöjer den goda vildfångade pocherade laxbit som jag nu äter. Nä, bort med allt fett, det som gör maten god, mättar och ger lugn inuti. In med mycket kolhydrater och obegränsat med billiga, raffinerade kolhydrater – och du har skapat en massa ständigt sug, obalans, oro, inflammationer och miljoner annat skräp som kommer i kölvattnet.

Biokemisk obalans, näringsbrister, hormonell obalans, ständigt sötsug, grogrund för multipeladdiction osv. Vi dricker mer alkohol än någonsin idag, många har fastnat i spelberoende och knarket bara ökar i användning. Men staten tjänar ju stora pengar på både alkohol och spel, så varför skulle de bry sig? Det höga sockerintaget gör att smak och doftsinnet avtrubbas för mikrokapillärer förstörs, så smakar maten ännu mindre och det är bara kicken man är ute efter. Det som dämpar suget för stunden innan det måste lugnas igen.

Fint scenario. I vart fall för en läkemedelsindustri som tjänar pengar på symtomlindring och en livsmedelsindustri som tjänar på att vi är hooked på deras billiga sockermat (eller fruktossirapen som är den nya boven).

Vi kan dock ändra allt detta själva utan några statliga råd som säger det. Det är bara att ändra kosten och god hälsa följer som ett brev på posten. Livet har aldrig varit enklare. Därför en hommage till LCHF och alla ni som kämpat i motvind för detta. Vinden har vänt, vi står inför en matrevolution! Nu blir det spännade!

Bara ett exempel: Om du äter näringsfattig mat och konsumerar mycket alkohol har du vid 60 års ålder lika stor risk att dö som en vid 74 år. Alltså kan du öka din livslängd med 14 år genom att se till att sköta din hälsa! Mycket liv och hälsa att spara här alltså.

Förresten har jag nog aldrig ätit så mycket grönsaker någonsin, men så äter jag Gröna kuren varianten för den passar mig och jag bor i Kalifornien så jag kan få färska, fina gröna grönsaker hela tiden. Så skönt att inte vara fettskrämd längre för det goda fettet förhöjer smaken på allt jag lagar! Ren, rak och enkel artegen föda – life is good!"

http://blogg.passagen.se/sannaehdin/entry/hommage_%C3%A1_lchf

Hun prøver selv mye av det som hun formidler, og tar seg tid til å trene opp gledesmuskelen sin. Det synes og føles når man leser om henne.

Det begynte med at hun gikk i veggen for snart 20 år siden. Mange helseformidlere har vært der og snudd om på livet sitt.

Hun har også en hjemmeside: www.ehdin.com

søndag 26. september 2010

Å spille på lag med den ubevisste nivåen.

"Har du et problem du ikke finner svar på, kan du stille deg opp mot øst og tenke på det, så vil svaret komme til deg. Hva er det som faktiskt skjer?


Sinnet har to nivåer. Det ene er den bevisste forståelse, og rett under den ligger det ubevisste.

Det ubevisste lagrer hver bit av kunnskap du har mottatt fra du ble født, og det leverer løsninger på problemene til din ubevisste forståelse.

Så det du egentlig gjør ved å vende deg mot øst, er å utnytte den ubevisste kunnskapen slik at du kan få vite hvorhen du skal ta neste skritt." (Bear Hearts livsvisdom, s. 106)

Jeg har i flere å brukt en liknende metod. Jeg stiller et spørsmål til meg selv, siden slipper jeg taket om det. Jeg gjør da andre ting og arbeider ofte med hendene og gjør praktiske ting. Da slapper jeg av og den ubevisste nivåen får arbeide for seg selv. (Når vi grubler på et problem, låser vi oss.) Helt plutselig kommer et svar, ofte et bra svar. Det bevisste arbeidsminnet har en begrenset kapasitet. Det har ikke det ubevisste sinnet i kroppen. Derfor blir beslutningsunderlaget mye større.

Og man kjør ikke fast på samme sted.

Det ubevisste påvirker oss mye mer enn vi aner. Derfor trenger i å være mer bevisst over hvordan vi lever, og hva som mates inn i dette system.

Derfor er det bra med positive affirmationer. Hva de skal inneholde, det bestemmer du selv!

Følelsenes biologi

Den 10 februar dette år skrev dr. i immunologi Sanna Ehdin en interessant blogg.

Den heter Hvorfor uttrykke følelser? Hvorfor er det så viktig for helsaen?

Hun skriver at vi trykker ned oss selv når vi trykker ned våre følelser. Man går akkord på seg seg og man setter igang en kamp. Livet blir en strid og det tar krefter. Når følelsene trykkes ned, setter de seg i kroppen, og da gir det på sikt blokkeringer og et nedsatt fløde i kroppen. Det handler om psykosomatikk.

En følelse som ikke uttrykkes reser langs nervbanene, utifra og inn. Hvis vi ikke uttrykker våre følelser trengs det energi for å holde dem igjen. Dette kan skje både bevisst eller ubevisst.

"I kroppen finns hämmande molekyler och impulser för att hålla känslorna och informationen ”nere”. Det är proteinmolekyler som binder sig till receptorerna och hindrar deras koppling till peptiderna. Detta medför att outtryckta känslor kan finnas lagrade överallt i kroppen. De kan till exempel finnas i huden, långt nere i ett organ, i tarmarna eller i nervknutorna vid ryggmärgen." (Sanna Ehdin)

Dette er grunnen til at følelser som ikke uttrykkes kan lede til sykdommer. Hvis man blokkerer sine følelser så blokkerer man det fløde av neuropeptider som trengs for å holde cellenes funktion ved det normale. Receptorene er blokkert og da fungerer ikke flødet av peptider og nervesignaler som de skal. Det skaper blokkeringer på cellenivå og dette viser seg også på organnivå. På lengre sikt kan det gi nedsettelse av kroppslige funksjoner og sykdommer. Da har det blitt en bio-ubalanse.

"Om man trycker ner sina äkta känslouttryck kommer de i stället få utlopp i falsk glädje – i alkohol, droger, sex, matfrossa, nya prylar och kläder etc. Men det leder tyvärr inte till någon äkta glädje utan bara kickar för stunden. Ett bra sätt att veta om det är äkta glädje är att den äkta glädjen ger ingen baksmälla!" (Sanna Ehdin)

Sinne er viktig når man trenger å sette grenser, beskytte seg eller når man må si ifra. Men Ehdin mener at det ikke finns noen studier som viser at vi blir av med aggresjoner når vi skriker, krangler eller gir utløp for dem. Motsatt viser flere studier at det kan lede til økt vrede, av aggresjonsutbrudd og ukontollert sinne.

Når vi løser opp følelsemessige blokkeringer får vi mer kontakt med livsglede og livskraft. De positive følelsene får komme fram i lyset. Redsel hemmer kjærligheten, sorgen som ikke sluppet ut legger en hinne over livsgleden, og sinne stryper det positive flødet og den seksuelle energien.

Sanna Ehdin skriver på bloggen og i sine bøker på en tydelig måte hvordan kropp og psyke henger sammen og at det derfor ikke går å skille de 2. Når vi forstår hvordan det henger sammen blir det lettere før oss å søke nye konstruktive løsninger. Det blir også tydelig hvor helsevesendet henger etter.

Sanna Ehdin skriver blogg på http://www.passagen.se/

Det er lett å google henne. Hun har skrevet flere bøker. Bare 2 stykken er oversatt til norsk. Hun har også hemmeside http://www.ehdin.se/

Jeg mener det er tid for flere oversettelser til norsk!

lørdag 25. september 2010

Amazing young belly dancer // Watch it



Jeg har gått på noen småkurser for å lære meg magedans. Det er en gledesvekkende dans som også hjelper en å myke opp kroppen. Man mår vel når man danser. Jeg har laaangt kvar til jeg når opp til den her jentas profesjonelle nivå. Men jeg danser likevel, fordi det er gøy.
For et par år siden var jeg på et tyrkisk bryllop i Alanya. Først var jeg på et tyrkisk fest for bare damer kvelden før bryllopet. De og jeg danset og drakk vann.
På selve bryllopet var det ca 140 gjester. Jeg danset også når de andre danset. Da var det gøy å få bruk for hva jeg lært meg på kurs. Det var naturligvis mange som såg meg der. Jeg var den eneste utenlandske damen på festen. Man lever bare en gang! Shake it baby!

ME syk lege skeptisk til Lightning Process.

Akkurat som meg er hun meget skeptisk til The Lightning Process. Det er mange som blir dårligere etter gjennomgått LP program, samtidlig som deres PR er fremgangsrik. Det er visst fagfolk i helsevesendet i samarbeidet med NAV som har anbefalt pasienter å gå på LP treningsprogrammet.
Jeg er veldig glad det ikke er min lege eller min saksbehandler på NAV som har gått på det her.

Det har blitt populært med kognitiv terapi, og mange ønsker å drive med til tross for at de ikke har noen grunnutdannelse i det. Konsekvensen blir at pasienten blir lidende når de ikke får rett behandling.

Kanskje LP påminner om noen om kognitiv terapi, men de 2 skal ikke forveksles.

Når en person med ME har gått på LP treningsprogrammet (som de ikke tørr å kalle behandling), og som etterpå blir dårligere enn de var tidligere. Da får jeg assosiasjoner til at de har lært seg å benekte verkligheten og kroppens signaler. De så kallede positive tankerne legger seg som en hinne over de negative tankerne som legger seg som en hinne over livsgleden. Med andre ord har man skapet flere spenninger i kroppen, noe som ikke gjør en friskere. Da man også har lært seg å ikke ta kroppens signaler på alvor, kjør man over kroppen. Det er ikke rart at folk blir dårligere da.

Når metoden ikke fungerer så skylder man på kursdeltakeren. Var finns etikken i det her?

Jeg anbefaler sterkt Marias blogginnlegg! Trevlig lesning! :)

http://mariasmetode.wordpress.com/2010/09/24/ukens-vepsebol/#comment-4116

Selv har jeg tidligere skrevet et innlegg om Lightning process;

http://etlivaleve.blogspot.com/search/label/lightning%20process

Ønsker dere en god dag! :)

fredag 24. september 2010

En spennende reise

Livet er en spennende reise.     

Det er en vandring gjennom skiftende terreng,

så varierende at vi ikke i forvegen kunne tenke oss

alle nyanser som faktiskt er livet.

Dess mangfoldighet skaper en nysgjerrighet inne i oss

for livets fascinerende spektra av fargenyanser.

Vi prøver å ha oversikt,

prøver å ha kontroll i våre forsøk å forstå og å kontrollere.

Dagens sannhet blir noe nytt i morgendagen

når vi har sett nye fargeskiftninger over livet.

Ja, livet er en spennende reise for den som er beredt å se seg omkring og som tør å slippe på kontrollen.

Den som ser verden med barnets uskyld får det ikke kjedelig,

lærer allti noe nytt og holder seg ung i hjertet og i tanken.

Så heldig er den nysgjerrige og kreative personen

som er beredt til å oppdatere seg selv i nye fargenyanser av livet.

torsdag 23. september 2010

Karbohydrater og helse

Jeg har nå lest Sofie Hexebergs bok "Frisk med lavkarbo - nytt liv med riktig mat."
Det var en interessant lesning, ikke minst fordi jeg selv har hatt problemer med et svingende blodsukker. På grunn av det har jeg ikke spist sukker og noe med hvetemel i siden mai i forrige år.
Hexeberg gir en pedagogisk forklaring på karbohydraters effekt på kroppen og vi får følge et flertall pasienter i deres reise etter en kostomlegning til lavkarbomat. Hun forklarer på en enkel måte hva som skjer i kroppen når vi spiser karbohydrater, fremfor allt raske karbohydrater. Gjennom den her lesningen fikk jeg noen aha-opplevelser, på for eksempel hvorfor jeg fikk migrene når mitt blodsukker var lavt.
Når vi spiser mat med karbohydrater, så øker mengden blodsukker, noe som i sin tur øker insulin nivået i kroppen. Det er ikke noe nytt. Det vet vi allerede. Vi vet også at det er en fordel å ha et jevnt blodsukkernivå. Et ustabilt blodsukker er ikke bra for oss og hvorfor det?
Noe som har kommet frem de senere årene er at høy blodsukker nivå reduserer magnesium nivåen, og da får vi mer spenninger og smerter i kroppen. Risikoen for migrene øker. Vi får mer betennelser i kroppen og stresshormonet kortisol øker. Vi kan spise oss til mange sykdommer, også depresjon. Vi blir spent, mår dårlig og blir slappe. Siden fortsetter den negative spiralen til vi blir syke.
Når blodsukkeret er lavt, produserer kroppen mere av stresshormonet adrenalin. Det er på grunn av det som noen av oss får migrene akkurat da. Høy adrenalin nivå utløser migrene og stress i kroppen.

Vi trenger magnesium i kroppen for blant annet hjertet, musklene, og stoffskiftet (æmnesomsættningen).

Har man mange fettceller, så produserer dem også betennelser (inflammationer) i kroppen.

Høy insulinnivå minsker fettforbrænningen, og vi går lettere opp i vekt. Den høye insulinnivåen påvirker skjoldkjertelen og stoffskiftet (æmnesomsættningen) Her fant jeg en logisk forklaring til hvorfor jeg hadde en for høy kroppstemperatur i mange år. Den gikk ned en hel grad når jeg kuttet ut sukkeret og hvetemelet! Jeg ble med andre ord syk av maten. Kolesterolet hadde også vært litt høyt, men det ble også normalisert ved samme tid.

Når vi er i stress under lengre tid får vi høyere nivå av kortisol i blodet, noe som gir høyere blodsukker. Da får vi økt nivå av insulin i blodet. Fettforbrenningen hemmes, vi får vansker med å gå ned i vekt og bukfettet øker.

Kroppen trenger et stabilt blodsukker og naturlige fetter for å holde seg frisk og slank.
Kroppen trenger naturlige fetter for å fungere optimalt, ikke minst hjernen trenger fett for å gjøre jobben sin.

Jeg husker at psykiatere for flere år siden var bekymret for unge anorektiker for at de fikk fettmangel og andre næringsmangler. Det var bekymringsverdig da hjernen ikke var ferdigutviklet.

For meg blir rådene om fettfattig kost mer og mer spesiell, fordi vi trenger vitaminer som er fettløslige. Hvordan skal kroppen ta opp de fettløslige vitaminene hvis vi ikke spiser fett?
Nå holder den trenden på å forandre seg og det bør være veldig bra for folkehelsen.

Når man tenker igjennom de her tingene, er det enkelt å skjønne at å spise godterier, kaker og liknende ting når man er inne i en tung og stressende periode ikke er bra. I det korte løpet er det godt, belønningssystemet i kroppen jubler, men i det lengre perspektivet svekker det oss. Ikke moro!

For en tid siden hadde Dagbladet skremselsartikel der andre eksperter advarte mot Lavkarbo. De advaret  mot å gå raskt ned i vekt med den metoden, fordi det kunne skade helsen. De kalte den en enkel slankemetode og at slankerne ville ha enkle raske løsninger,  isteden for å gå langsomt ned i vekt på lav fett kost. Det interessante med den artikkelen var at de ikke sa et ord om alle de som har vært syke, og som har blitt friske på lavkarbomat! Hvordan skulle de ha forklart det?
Skulle de her pasienternes kropper ha feil og expertene ha feil? Har de her kostekspertene hatt pasientkontakter? Kontakten mellom leger og kosteksperter ser ut til å ha vært dårlig, og nå blir deres auktoritet satt til spørsmål.
Det er noe som skurrer her, og fler og fler ser det.

Det var interessant å lese Hexebergs sin bok og å lese om folk med så forskjellige diagnoser, som for eksempel fetma, høyt blodttrykk, diabetes, instabilt blodsukker, sukkeravhengighet, spiseforstyrrelser, hypothyreose, fibromyalgi, ME, diabetes, psoriasisartrit, artrose, kroniske betennelser, migrene, formaksflimmer, ufrivillig barneløshet, polycystisk ovariesyndrom, tidlig overgangsalder.
Det kan finnes mange grunner til at vi blir syke, men at kosten har stor betydning for helsen er tydelig.

Det har jeg sett på min egen kropp og det er jeg ikke ensom om!

Legene ble urolige når de ikke fant journalen til gamle Anders, 85 år.

Gamle Anders levde til eldre dager på en liten bondegard på den skånske åsen i Sverige. Han var ungkar og levde sitt eget liv. Han var en rolig og sindig type, og tenkte alltid etter når han snakket. Min far pleide å si at Anders var en klok mann. Han dyrket sin jord, tok hånd om dyrene sine og levde på det garden ga ham. Han laget sin mat fra grunnen. Han likte å lese bøker og var en flittig gjest på bokbussen som stoppet nære der han bodde. Slik levde han år etter år. Når han kom opp i høy alder flyttet han til nærmeste tettsted.


Nær han 85 år gammel, måtte legges inn på sykehus på grunn av hjerteinfarkt, blir legene stresset av å ikke finne journalen hans. Da de snakket med ham om det svarte Anders helt rolig. "Det er ikke så rart. Jeg har aldrig gått til lege."

I 85 år trengte han ikke å gå til lege! Hans egen forklaring på hvorfor han ikke trengt legehjelp tidligere var: Når han hadde kjent at en forkjølelse eller en influensa var på veg, da gikk han og la seg og sov. Han sov seg frisk igjen.

Jeg tror nok at han også hadde bra gener og en klok visdom fra sine foreldrer, men levemåten har mye å si.

onsdag 22. september 2010

Du er en sol blant andre soler!

Lille barn.


Vær ikke redd!

Du er et med universet.

Du er et med verdenssjelen.

Du er ikke ensom.

Du er en av oss for alltid.

Det er ingen begynnelse, inget slutt.

Vi har alltid kjent hverandre.

Stå kvar i kærligheten

og du er ikke ensom.

Fortsett å være kjærlighet og

du fortsetter å være et lys for deg selv og for oss rundt deg.

Du er en sol blant andre soler!

Du er kjærlighet!

Lille barn, vær ikke redd.

Vi er med deg.

Vi varmer deg.

For vi er også kjærlighet.

Det er ikke alle som ser det.

Lille barn!

Vil du følge med oss

og vise verden,

at vi alle er kjærlighet.

Lille barn!

Du stråler!

Du lyser!

Dine øyne er som to stjerner som lyser av guds lys!

Du er lys!

tirsdag 21. september 2010

Tanker om Tyrkia

 Nå drømmer jeg om å reise til Tyrkia, til lys og varme. Som skandinav lever man godt der.

Men når man er der så får man også se en annen virkelighet. Da ser man hvor mye mange arbeider i Tyrkia. I Alanya snakket vi med en servitør som arbeidet 16 timer 7 dager i uken. Hans lønn er 500 euro i måneden! De tips han får inn er omtrent 100 lire i måneden, ca 50 euro. På den lønnen har han nok ikke som så mange andre tyrkere råd med en sykeforsikring. Det er dyrt med en sykeforsikring så mange prøver å la være å gå til doktoren når de er syke, for da koster det mye penger.


Vi laget mye mat i vårt andre hjem og spiste kanskje litt suppe når vi var i byen. For en 40-50 kroner spiser vi begge en god linsesuppe, sallad, 2 sorters mezes og brød (ikke jeg). Vi drikker vann til maten og te etterpå. For oss er det billig, men for mange tyrkere er det annerledes.

Vår kamrat konditoren trenger å gå til legen på grunn av stor smerte i føttene. Det koster 80 lire, ca 40 euro, for en kontrolltime på sykehuset, og deretter må han betale operasjonen. Skulle han dessuten bli sykemeldt etterpå, mister han kunder på sitt kafe. Blir han borte fra sitt kafe i la oss si 2 uker, begynner kundene gå noe annet sted. Han har tidigere hatt vikarer som bakte brød. Kundene protesterte, for vikarene bakte ikke like godt brød som han. Han fikk begynne å bake igjen. Dette har en kunde fortalt. Vår venn har førsørjeransvar for sin familje. Den yngste sønnen er bare 14 år. De har åpent nesten døgnet rundt for å holde ut i konkurransen. De har tidligere vært nære konkurs på grunn av den økonomiske krisen i verden. Han driver kafeet sammen med sin kone, men hun kan ikke arbeide døgnet rundt. Derfor ble det ikke noe legebesøk og ingen operasjon. Han får fortsette å gå og ha vondt.

Jeg vet at mange egne foretakere sliter her i norr også, men vårt trygghetssystem er bedre, selv om det også kan diskuteres.

Jeg tenker også på gamle herr Mehmet som måtte arbeide for å ha råd til å kjøpe medisiner til sin kone som var syk. Hun døde i april.

Jeg kjøpte nye briller i Tyrkia. For oss er det veldig billig. Når jeg for en 2 år siden kjøpte mine progressive briller på specsavers fikk jeg betale omtrent 9500 kroner. Nå brukte jeg mine skattepenger, som jeg fikk tilbake. Mine nye briller kostet i Alanya 4500 kroner! De er lite mer avanserte enn de jeg hadde. De forandrer farge litt når jeg er i solen. Mine øyne får hvile i sollyset, noe som er en befrielse når jeg har hodepine. Jeg er veldig fornøyd! Men jeg tenker samtidlig på de tyrkere som ikke tjener så bra. Briller er dyrt for oss, men hvor dyrt er det for dem? Det er ikke rart de lar være å dyrke blomster i hagene og på balkongene, og satser på urter og grønnsaker i stedet. Det er godt å plukke sin egen mat, men det er ikke bare derfor de dyrker sin mat.

Vi inviterte med oss en 14 årig gutt på 2 tyrkiaferier i forrige året. Han fikk et nytt perspektiv på livet, når han fikk se sitt eget liv fra utsiden. Han kom frem til at dårlig råd ikke var det samme som å være fattig!

mandag 20. september 2010

Refleksjon

Vi har en fin høst nå. Høsten er roligere enn sommeren og en god tid for refleksjon. Det var Svenskerne stemmet en ny regering og riksdag igår. I de svenske nyhetene kunne man høre at det i det her valget har diskuterts mye om hva som kan komme direkt i lommeboken. Nå blir det en borgerlig minoritetsregering. Vi får se hvordan det går med de svensker som er syke og utforsikret. Samtidlig klarte de borgelige Sverige bra gjennom den økonomiske krisen, til tross for at de ikke har noen olje.
Dessuten kom Sverigedemokratene inn i riksdagen. Hva har skjedd med Sverige?

Det er stor forskjell på hvordan folk har det. Det kan også være å tenke på hvordan folk har det i andre land. Hvordan er det for eksempelvis å leve i Pakistan?

Forrige år inviterte vi med en 14 årig gutt 2 ganger til Tyrkia. Vi syntes at han hadde godt av å reise på ferie etter at hans mor hadde vært mye på sykehus i flere omganger i månedsvis.

Han fikk mye å fortelle når han kom hjem da han fikk se at tyrkerne lever annerledes enn oss. Helt plutselig så han at det er forskjell mellom dårlig råd og fattigdom. Hans nye tyrkiske kamerat hadde ingen x-box eller playstation, eller pc og internet i hjemmet. Det å bruke penger på å spise kjøtt var ikke noe selvfølge. Penger til lege var en stor byrde der. Her hjemme var det ikke et tema for hans familie at det ikke var penger til lege og sykehusbesøk. Bil er dyrt i Tyrkia og det er mange som ikke har det. Hans nye tyrkiske venns familie hadde vært nære konkurs og derfor vært nødt til å flytte fra sin leilighet for å redde økonomien. Derfor bodde de i etasjen over kafeen der det egentlig var innredt for å bake. Noe privatliv var det ikke tale om. Vi fortalte om bursdagen til en annen gutt der gavene han fikk var klær eller penger. Ikke noen dyre gaver som her i norr.

Likevel var den nye tyrkiske vennen en glad og trygg gutt, som var veldig uredd når han badet i havet eller i svømmebassengen. Dessutom hadde den tyrkiske gutten mere energi, for han satt ikke i timer fremfor pc og annet. Han var mye i bevegelse. Når vi bjød den tyrkiske gutten på lunsj var det en selvfølge at han skulle hjelpe oss med maten. Familine rundt han er varme og snille mennesker. Han fikk oppleve tyrkisk gjestvennlighet når de bjød på grillaften en kveld. Til tross for at de hadde dårlig råd serverte de mye kjøtt og grønnsaker.

Når han reiste rundt i bil fikk han se mange hus på landsbygden der husen ikke hadde malerfarge og heller ikke de pynt rundt husene som er en selvfølge i Norge. Han fikk se et tyrkia han ikke visste fantes. Sikkert var det også nyttigt for hans kamerater når han kom hjem til Norge, og han fortalte om hva han hadde sett.

Ja det er veldig nyttig å møte en annen kultur og å se seg selv fra utsiden. Vær så sikker på at den tyrkiske gutten hadde mye å tenke på når han møtte oss. Han fikk også se seg selv fra en ny synsvinkel.

Men nestekjærligheten er viktig hvor vi enn lever. Når vi slutter å tenke på hverandre har laget problemer for oss selv. Samfunnet blir kallere.

fredag 17. september 2010

Hvor mye gir du et barn omtanke?

Hvor mye gir du deg selv omtanke? Ja visst trenger vi like mye kjærlighet når vi er voksne, men hvor mye indre rom gir vi den? Jeg blir mer og mer bevisst det for hvert år som går. Et annet ord for bevissthet er medvitende. Når en ting er med i vitendet gir det en mulighet til å reflektere rundt det. Men da må vi ha tid til å stoppe opp og å kjenne etter hvordan vi har det. Når vi surfer frem i turbo fart i livet er det ikke mye vi rekker å se. Og hvordan kan man gi seg selv nok omtanke hvis vi ikke selv vet hvordan vi har det?


Når jeg sto opp i morges følte jeg meg sliten. Har vært passe aktiv de siste dagene, og nå trenger jer tid til å hente meg inn igjen. Det tanken som kom til meg når kom opp var: Det er min dag idag! Nå skulle jeg bare være for meg selv å gjøre det som jeg hadde lyst til. Jeg leste en del ukeblad i hammocken og det var deiligt avslappende. Da kom jeg også over noen artikler som fikk meg å reflektere, så derfor har det også blitt en dag i stille refleksjon. Jeg har ikke grublet, men tankene mine har flytet frem som båten på et stille vann…

Det er mye enklere å gi seg selv omtanke og det som man trenger når man lever et rolig liv. Da finner man hele tiden nye sider og sammenhenger hos seg selv. Det er en prosess som vi fortsetter med hele livet. Vet man alt om seg selv og opplever seg selv som fullærd, da tror jeg livet blir kjedelig. Hvordan blir livet da?
 
Ta vare på deg selv og gi deg den omtanke som du har så godt av og som du trenger! Hvis jeg tørr det og du også tørr, da kanskje flere enn vi også tørr å ta bedre vare på seg selv! Har du smilt til deg selv i speilet idag? :)

torsdag 16. september 2010

Gleden er gul!

"Hva er glede, og hva kommer den av?  


For å begynne med det språklige: Ordet glede kommer fra norrønt og betyr: lys, glatt, skinnende, strålende. Ordet har samme språkstamme som opprinnelseordet for fargen gul.

Gul er en skinnende farge, den har utstrålning, og man legger merke til den. Mennesker som er glade, har en utstrålning som virker tiltrekkende, slik som bjørner blir tiltrukket av bienes honning. Honning har også sin ordstamme i ordet gul; vi finner den samme stammen i betegnelsen rav.

Det er pussig å se de opprinnelige sammenhengene som finnes i språket vårt.

Gleden er gul,
vakker som rav
og søt som honning!"

Susanne Sønderbo

(Fra boken "mellom en prest og en klovn" av Rosemarie Køhn og Susanne Sønderbo)

Susanne kommer opprinnelig fra Danmark, er psykolog og prest. Hun arbeider på Hamar sykehus som sykehusprest. For å glede de syke barnen opptrer hun som klovn! Det tror jeg barnen og deres foreldrer liker.

onsdag 15. september 2010

Tanker styrer kroppen.

"Tankene påvirker kroppen og noen av sansene i kroppen. La oss for eksempel si at du blir sulten, lager et smørbrød og tar det med ut slik at du kan nyte solen på en blåsende dag. Du glemmer å ta med noe å drikke, så du lar smørbrødet ligge igjen på stolen og løper tilbake, henter noe å drikke og skynder deg ut igjen. Du er så sulten at mens du setter deg, tar du en bit av smørbrødet og begynner å tygge. Mens du var borte, blåste det sand på smørbrødet, og der sitter du plutselig og knaser sand mellom tennene. Skjønner du? Du grøsser ved bare tanken. Tenkning påvirker kroppen, så det er viktig hvordan du tenker og hva du tenker på." (Bear Hearts livsvisdom)


Bear Heart er en klok gammel indiansk sjaman som også har eksamen i psykologi. Han skrev 1999 boken Vinden er min mor. Jeg leste den da og kunne ikke slutte før boken var slutt. Jeg husker at han hadde et tragi-komiskt ord for arbeidslunsj, nemlig magsårs-ravinen. Det er et pris man kan få betale for å sitte å arbeide samtidlig som man spiser. Kroppen trenger ro når den skal ta vare på maten og å ta opp næring.

Jeg tenker på de bøker og de filmer vi velger å ha omgang med. Velger vi bøker og filmer som gir oss sinns-ro eller mere stress. Hva er det for ting som kroppen ska prossesse på natten når vi sover? Siden jeg begynte å lure på det her, har jeg blitt mer forsiktig med krim og thrillers. Velger oftere morsomme filmer eller som i ikke er så voldelige.

Tar vi inn søppel blir det søppel ut, enten det gjelder mat, kjemiske stoffer, eller andre impulser. Kroppen skal fordøye det uansett…

Vær snill mot deg selv!

tirsdag 14. september 2010

Hvor har du dine grenser, kjære venn?



Tar du godt være på deg selv og din energibalanse?


Beskytter du deg mot invasjon og intrang?

Omgir du deg med personer som styrker deg eller svekker deg?

Vet du vem som gir deg energi og hvis noen svekker deg?

Beskytter du det indre rum som bare er ditt?

Ser du på nyheter og leser om alvorlige verdenshendelser så mye at du føler deg tappet på energi?

Krever du mye av deg selv eller andre?

Er du en krevende person?

Er du så pliktoppfyllende at du snart ikke har mye kvar å gi?

Hvordan beskytter du akkurat din energi?

Omgir du deg med tanker som nærer deg eller tærer deg?

Hva styrker akkurat deg?

Vet du det?

Hva styrker dine grenser?

Hvor setter du dine grenser?

Tar du deg tid til å ta rede på dette?

Er dette et samtaleemne blant dine nære og kjære?

Vet at du er verd å ha det bra!

Fordi du er også kjærlighet!


I hverdagens stress og mas er det ikke alltid rum for å kjenne etter hvordan man har det. Vi glemmer å studere den indre kompassen om hva kropp og sjel har og si. Jeg tror det her er spørsmål som mange trenger å spørre seg selv om. For min del er det viktig fordi da oppdaterer jeg meg selv, og ser på kompassnålen hvor jeg er i livet.

Vi glemmer at lykke er et fysiskt tilstand, som er en samling øyeblikk av indre velbehag. Hvis vi hele tiden søker på utsiden, kan vi ikke annet enn å gå vill. Grunnen til det er at vi søker på feil plass.

Når vi er avslappet og har en god gjennomstrømning i kroppen, så har vi det bra. Er vi i harmoniske og gode relasjoner med de som vi liker og som står oss nær, har vi det enda bedre.

Ser vi at vi skaper en mening i våre liv og tar tilvare det som vi faktiskt har, bygger det også på velværet.

Ønsker dere en god dag med mye varme!

mandag 13. september 2010

Det handler om ditt liv!

Det er ingen annen som skal definiere deg, utenom du selv!

Det handler om ditt liv!

Lar du deg definieres utifra andres ideal, før å følge dine egne.

Føler du at du ikke duger som du er?

Strever du etter å nå opp til andres ideal?

Hva skjer med deg når du ikke når opp til dem?

Hvis du når opp til dem, er du da fornøjd?

Hva skjer hvis du er syk en lengre tid?

Står du fram som du er,

eller skammer du deg og skjuler du deg?

Hvis du ikke er fornøyd med deg selv,

hvorfor tillater du deg ikke å være det?

Det handler om ditt liv!

søndag 12. september 2010

Følelser er ikke intellektuelle.

Følelser er ikke intellektuelle.   


Følelser uttrykkes best med jordnære ord.

Ønsker du å isolere deg fra dina følelser,

da bruker du så abstrakte ord som mulig og

intellektualiserer så mye du kan.

Men vet du hva priset er?

Du kommer ikke ur smerten før du har levd deg gjennom den.

Men bruker du barnets enkle språk,

samtidlig som du føler på hvordan du har det,

gir du deg en ny sjanse.

Følelser er på samme gang både enkle og kompliserte.

Det er ikke allt man kan forstå!

Det får vi leve med.

Vi får leve med prosessen som kommer når vi åpner opp vårt indre.

Kroppen er smart.

Får den de rette muligheterne vet den hva som skal gjøres.

Det er en spennende reise å bare følge med

til noe ukjent, skremmende, spennende og nytt.

Vi lever opp på ny og det lyser om oss.

Lykke til med din prosess!

lørdag 11. september 2010

'Eat, Pray, Love




Igår leste jeg ut "Eat, Pray, Loe" av Elizabeth Gilbert, for den andre gangen. Det er ikke ofte som jeg leser en bok flere ganger, fordi det finns så mange bøker som ligger og venter. Eat, Pray Love er virkelig en koselig lesning, både lærerik og morosom. Elizabeth Gilbert byr mye på seg selv når hun skriver om sin egen reise til Italia, India og Indonesia i et helt åras tid. Det er både en indre og ytre reise hun går gjennom og den forandrer henne helt.

Boken har solgt i over 5 millioner eksemplar i bare USA, og oversatt til 35 språk. Nå er boken også film med Julia Roberts i hovedrollen. Den har premiere i Norge den 1 oktober.

Når boken begynner så er Elizabeths liv perfekt på overflaten, men hun mår mye dårligt. Hun er 32 år gammel, gift, lever i et fint hus og et spennende jobb som forfatter. De prøver å få barn, og det utløser en angst og fortvilelse. Hun oppdager for seg selv at hun ikke vil ha barn, og ikke heller å være gift. Hun vil være fri, reise, søke meningen med livet og å ha en nærmere kontakt med gud.

Skilsmissen som kommer blir en opprivende prosess, hun mister alt hun eier i den og blir skikkelig deprimert. I den her perioden går hun inn i en ny relasjon med en mann, men det her blir heller ikke bra. Hun bestemmer seg for å reise et helt år for å bygge opp seg selv og å finne tilbake til seg selv. Hun får kontakt med en forlegger som hjelper henne økonomisk slik at hun har råd å reise i et helt år, da hun ska skrive en bok om den her reisen. Hun magasinerer sine eiendeler hos sin søster. Siden er hun fri til å reise.

Hun reiser først til Italia, Roma, og blir der i fire måneder, Der lærer hun seg å nyte, og å snakke italiensk. Fra hun hadde vært undervektig etter skilsmissen og depresjon, går hun opp 11 kg i den her tiden. Slutter med de antidepressive og har det mer og mer bra med seg selv.

Deretter bærer det iveg til et ashram i India, der hun lærer seg meditere, be, og etter en lang indre strid finner hun sinnsroen.

De siste 4 månendene er hun på Bali i Indonesia. Hun går i læra hos en medisinmann, som lærer henne å meditere og sitt syn på livet. Det er på Bali som hun også finner kjærligheten, når hun minst av alt venter det.

 På det her året forvandles hun fra en dypt deprimert kvinne til en rofylt, livsglad og nyforelsket dame.

Jeg gleder meg til filmen. :)

torsdag 9. september 2010

Glem det! Er det så enkelt da?

Jeg har lest en del på SOL blogg de seneste dagene. Der er det personer som har skrevet om veldig traumatiske erfaringer og som har fått høre, "Glem det".

Det er lett å si når det gjelder andre, men å leve opp til det kan være vanskelig. Derfor kan en slik kommentar bli veldig dum for den som får høre det. Visst er det bra at legge ting bak seg, og det er vel det mange som er traumatisert ønsker å gjøre.

Det er lett å slenge ur seg att man skal glemme.

Jeg har vært vitne til det i psykiatrien også. Ska man kunne legge ting bak seg å glemme trenger man verktøy til å lære seg hvordan. Det er det som kognitiv atferdsterapi handler om. Mange tror de bedriver kognitiv atferdsterapi, men i praksis er det ikke det.

I psykodynamisk terapi får man snakke om og føle på det som gjorde vondt, og arbeide seg igjennom det.

Når jeg var 4 uker på et nasjonalt atføringssenter, var der en lege som var interessert i Kognitiv terapi. Hans metode var at pasienter skulle fylle i blanketter når de var hos ham. Han sa de skulle forandre sine tanker, men ikke hvordan. Ved neste samtal fikk de fylle i nye blanketter der de skulle svare på om de kjente seg bedre eller dårligere. Jeg slapp den her komedien, men hørte i omkledningsrummet etter trening hva de tenkte. "Hva da forandre tanker?" Hvordan gjør man det?" "Det er ikke så enkelt!" "Jeg kjenner meg bare dummere."

Det kaller jeg ikke god behandling. Jeg var så irritert over det her at jeg ringte en svensk venninne som har utdannelse i kognitiv atferdsterapi. Hun ble rystet. "For å forandre sine tanker trenger man verktøy  til det." "Man trenger også ta det i sin egen takt."  "Det er ikke bare å knipse på fingrene!"

De dårligere erfaringer ska inn i erfaringsbanken sammen med de gode. Det kalles livserfaring!

Jeg tror på å gjøre noe meningsfullt med mine vonde erfaringer. Da har jeg tatt styringa.

Dessuten sitter minnene i kroppen, og de får man ikke bort gjennom å trykke ned minnene og å ruse” seg i positive tanker. Da detter man hardt før eller senere.

Når følelseminnene sitter i kroppen så ligger de isolert der til de bryter seg frem igjen. De finns mange historier om det fra meditasjon, massasje, tryggere livsforhold og så videre. Da er det viktig å føle på dem til følelsene legger seg av seg selv.

Når vi velger å se bort fra noe vi ikke gjerne ønsker å føle på, følger det etter oss i ubevisstheten, for eksempel i drømmene. Det er det som Jung snakket om er vår skygge.

I en presset situasjon kan en person være nødt til å skyve vonde ting fra seg når de kjemper for å overleve. Det kan være i en krigssituasjon, alvorlig mishandelsituasjon eller liknende. Da over lever de dagen. Senere når det er fred og ro rundt dem kommer reaksjonen. Et godt eksempel på det her var de traumiserte flyktingene fra Bosnia for noen år siden. De hadde overlevd krigen, og kommer i tryggheten i Skandinavia. Når de hadde kommet til ro og familien var trygg. Da kom den store reaksjon. Da skjønte de det ikke. "Hvorfor reagerer jeg nå?" "Jeg har det jo bra nå?"

Kroppen husker! Det kan vi ikke benekte!

Det har gått ett mote i positivt tenkende og det finns mye positivt i det. Vi behøver trene oss på å ta vare på det positive som vi har i livet.

Det som jeg ønsker å advare for, er det å passe seg for benektelse! Det har næmlig en pris!

Ta vare på deg og ta vare på det som du har!

Slipp bananen!

Tenkte ta opp et alvorligere tema idag. Jeg leser en bok om en indiansk sjaman Bear Heart. Boken heter Vinden er min mor. Han forteller om hvordan de fanger aper i Sør-Afrika. De driller et hull i et gresskar stort nok for å stoppe inn en banan. Med en skje tar de ut en del av inneholdet. Siden stopper de inn en banan. Når apen kommer kjenner han duften av bananen, stopper inn sin lille arm, kjenner seg for og tar et tak i bananen. Siden sitter han fast! Hjernen til apen forteller ikke at han kan slippe taket om bananen for å få loss sin hånd. Derfor fortsetter han å holde i bananen.

Bear Heart mener at mange mennesker gjør så her idag. Man holder fast ved sine gamle sår og skuffelser. Det er mye som har skjedd i livet som man burde ha gjort av med men som man holder seg fast ved. Slik fortsetter den indre dialogen, i våken og sovende tilstand. Vi har et valg når vi holder i bananen. Vi kan velge å slippe taket om bananen eller å skylle på gresskaret. Hvis det ikke hadde vært for det dumme gresskaret så skulle jeg være fri…. Når vi taler om skyld så gir vi ansvaret for, sier Bear Heart. Hans folk sier at nåt man peker foraktfullt eller fordømmende på et annet medmenneske så peker tre fingrer tilbake på en selv.

Indianenes måte for å overleve har blant annet vært å takke for alle vanskene de har gått gjennom, og å takke for de lærdommer de har fått.

Man kan slippe taket om mye, selv om det tar tid. Det begynner med en intensjon, og sen får det ta sin tid. Det er lett å holde fast ved det gamle, men man straffer bare seg selv. Det er som å bruke superlim til sine gamle sår. Tiden går og man blir ikke fri, for tankene holder seg kvar ved det gamle. Jeg har selv vært der og når man ser hvordan det påvirker helsen negativt, så oppdager man at det ikke er verdt det. Nok er man vel verdt til å ha det bedre? Det spiller ikke noen rolle om noen annen får innsikt eller angrer seg. Det viktigste er hva vi gjør med oss selv. Hvordan vi er mot oss selv påvirker også våre nære og kjære. Vi er mange som våkner opp fra en negativ tankestrøm nå og vender oss mot det positive i livet. Det gjør vi for å styrke oss selv på en empowering way som WHO taler om. Den nye lykkeforskningen taler også for det her.

Sen kan jeg skjønne at det er ting som er vanskeligere å slippe taket om enn andre. Jeg tenker for eksempel på når familjemedlemmer blir myrdet, og liknende ting. På mitten av 90-årene var jeg på en konferanse om ondskapen i Sverige. Det var folk innen psykiatrien som hadde møtt mange flyktinger fra for eksempel det tidligere Jugoslavia. Det var folk som hadde vært mitt i krigen og også i konsentrasjonsleir. Det var med store vansker som flyktingene fortalte om sine traumer, og det var erfaringer av den grad at det fremkalte sterke følelser også hos den som lyttet. De var kraftigt traumatisert mange av dem, og vi traff mange fra bosniske konsentrasjonsleir i våre jobb.

Det som var tydelig var at de som hadde alvorlige sjokktraume hadde vanskelig for å snakke om sine sår, men de som hadde vært overgripere hadde enn vanskeligere å snakke om sårene sine. Det er en ting å være et offer men å identifiere seg med å være en overgriper eller en myrder er enn vondere. Uff! Det kunne være en person som hadde en pistol eller flere rettet mot seg og som under mordtrussel tvangs til å skjute på noen annen. Det er virkelig tortur. Det var ikke rart de levde i et helvete etterpå, når de kommet til den skandinaviske tryggheten og kunne slappe av å slippe sine følelser frem. En viktig del av behandlingen var at de skulle komme tilbake til et så normalt liv som mulig, normalisering. Det var også viktig for noen at forteller for noen som lyttet og som kunne fortelle at de ikke holdt på å bli gærne. Vi er skapt slik at når vi går gjennom ting utenom det normale så får vi meget sterke psykiske og fysiske reaksjoner. Det er helt naturlig. En ting til var meget viktig for de som hadde gått gjennom så mye og måttet slippe alt de hadde der hjemme og det var barnen. Barnen var håpet og framtiden. Det var det som holdt dem oppe.

På den her konferensen var det en dame som foreleste om ondskapen, psykologien bak, hvordan det var å få familien utslettet i Polens andre verdenskrig, sitte som fange i Auschwitz, være pasient i doktor Mengeles sengepost, hvordan det var komme som overlever i de hvite bussene til Sverige etter kriget og hvordan det var etterpå. Hun var polsk judinne som i allre høyeste grad var en overlever. De første 20 årene etterpå slet hun med depresjoner og psyko-somatiske problemer. Det var en stor omstilling fra å venne seg til tanken om at hun skulle dø, til at innse at hun faktiskt skulle overleve. Men 20 år senere var hun frisk og da må hun ha slippt taket om bananen. Ikke at det var smertefritt at tenke tilbake, men nå levde hun igjen. Hun utdannet seg til svensk psykoterapeut, en autorisert utdannelse i Sverige.

Hun ble populær og hadde en venteliste på 7 år. Den her damen hadde visdom. Det er kjærligheten som bryter ned ondskapen, sa hun. Og hun hadde en sterkt varm og kjærlighetsfylld utstrålning. Når vi reste fra den konferensen var vi alle oppfylld av glede.

Et eksempel på hennes styrke var at hun følte medfølelse for fangvoktene i Auschwitz. Hun visste at det de gjorde var feil og at de skadet seg selv, når de deltok i dette.

Vi har mange med traumer i Norge også. Det at vi har det materiellt bra beskytter oss ikke mot alle livets realiteter…

Bear Heart sier at vi skal leve levet som om vi skal dø imorgen. Gjør det du vil gjøre og gjør det beste av hver dag.

Livet kan snu raskt. Derfor skal vi ta vare på det som vi har. Vi har fått et liv, og gjør vi ikke det beste av det så kommer vi å angre oss når vi blir eldre. Det er hva prester forteller oss. De får høre mye av folk som ligger for døden.

Så lenge vi ikke benekter hvordan vi har det, så er det lov å ta vare på det positive vi har. Det er det som vi trenger!

onsdag 8. september 2010

Ser ikke så mye ut for verden, men...

Man kan lytte på radio, laste ner musikk og det høres bra ut. Man kan surfe på internet med den. Den har en bra kamera og videokamera. Den har GPS! Det er bra om man skal lete seg frem til et sted man ikke har vært.  Hvis jeg skal ta rede på et engelskt ord så kan man gjøre det også på den. Jeg kan bli vekket på morgenen hvis jeg programmerer den dagen før. Det finns også en kalender i den så jeg lettere kan holde orden i mitt liv. For den som er interessert i spill så finns det også. Det er inte klokt vad praktiska dagens mobiltelefoner har blitt!

Jeg snakker om min nye Samsung mobiltelefon.

En ting til. Man kan ringe med den også! :)

tirsdag 7. september 2010

Det vi gir, det skaper vi.

‎"Vi försörjer oss på det vi får, men vi skapar ett liv av det vi ger", Winston Churchill

mandag 6. september 2010

Solen er mindre sterk nå.

Detr har vært en deilig varm septemberdag på sitt allre beste. Det er best å nyte nå fordi det blir regn igjen om noen dager.
Jeg passet på å luke i blomsterbeddet. Det har vært litt si og så med det i sommer. Helsemessig har det vært et tøfft år, selv om jeg har blitt bedre siden jeg begynte i osteopatibehandling i april.
Jeg passet på å arbeidet ute i solen. Sollys er noe jeg trenger mye av allerede nå. Kjenner allerede av den begynnende vintertrettheten, og suget etter sjokolade har satt igang. Det pleier det å gjøre i slutten av august og i begynnelsen av septemper. Nå spiser jeg ikke noe vanlig sjokolade, men kan ta noen bit 70% sjokolade i ny og ne.

Jeg begynner så smått å tenke på hvis jeg skal sole på solarium, ikke for å bli brun, men for å få litt mere energi.

Kanskje jeg skal se over mitt vitamin D inntak.

søndag 5. september 2010

Epigenetikk - en ny vitenskap for å forstå våre gener.

Men oj så komplisert! Våre gener er mye mer kompliserte enn hva vi tidligere trodde. Vår levemåte , tanker, følelser, kosthold med mere programmerer våre gener. For eksempel får ulike typer mat gener til å slå av eller på. En del mat trigger sykdomsgener, mens annen mat får samme gener til å slåes av. Man tenker at de første årene er viktigst for vår helse, men ikke bare det. Hva våre mødrer og bestemødrer spiste under sine svangerskaper påvirker vår helse. Ja man tenker seg at tidligere generasjoners levemåter, kosthold tanker og følelser med mere, har programmerts inn i våre gener.


Man tenker også at våre tanker påvirker oss på cellnivå.

Jeg hadde en lege som forsker i det her og han sa at man arbeider med hvordan vi kan programmere om våre tanker, så at cellene kan arbeide annerledes.

Det er mye mer komplisert enn det jeg skriver nå. Har tatt med en artikkel fra mat og helse, hvis dere vil lese...

http://www.matoghelse.no/helse/2008/09/08/naar-miljoeet-styrer-genene.aspx

lørdag 4. september 2010

Høsten er vakker!















De her bilden tok jeg i Rauland, Telemark, for snart 2 år siden.

fredag 3. september 2010

Funny Animals

Tyrkiaminner.

Jeg sitter ute på balkongen med pcn i fanget. Får nok snart gå inn fordi det skyer til. Jeg drømmer om når jeg skal til Tyrkia neste gang. De har fremdeles sommer der. Det er vel ikke så varmt som det er i juli og august, men en dejlig sommer.

Tenker på hvor mye mange arbeider i Tyrkia. I Alanya snakket vi med en sevitør som arbeidet 16 timer 7 dager i uken. Hans lønn er 500 euro i måneden! De tips han får inn er omtrent 100 lire i måneden, ca 50 euro. På den lønnen har han nok ikke som så mange andre tyrkere råd med en sykeforsikring. Det er dyrt med en sykeforsikring så mange prøver å la være å gå til doktoren når de er syke, for da koster det mye penger.


Vi laget mye mat i vårt andre hjem og spiste kanskje litt suppe når vi var i byen. For en 40-50 kroner spiser vi en god linsesuppe, sallad, 2 sorters mezes og brød (ikke jeg). Vi drikker vann til maten og te etterpå. For oss er det billig, men for mange tyrkere er det annerledes.

Vår kamrat konditoren trenger å gå til legen på grunn av stor smerte i føttene. Det koster 80 lire, ca 40 euro, for en kontrolltime på sykehuset, og deretter må han betale operasjonen. Skulle han dessuten bli sykemeldt etterpå, mister han kunder på sitt kafe. Blir han borte fra sitt kafe i la oss si 2 uker, begynner kundene gå noe annet sted. Han har tidigere hatt vikarer som bakte brød. Kundene protesterte, for vikarene bakte ikke like godt brød som han. Han fikk begynne å bake igjen. Dette har en kunde fortalt. Vår venn har førsørjeransvar for sin familje. Den yngste sønnen er bare 14 år. De har åpent nesten døgnet rundt for å holde ut i konkurransen. De har tidligere vært nære konkurs på grunn av den økonomiske krisen i verden. Han driver kafeet sammen med sin kone, men hun kan ikke arbeide døgnet rundt. Derfor ble det ikke noe legebesøk og ingen operasjon. Han får fortsette å gå og ha vondt.

Jeg vet at mange egne foretakere sliter her i norr også, men vårt trygghetssystem er bedre, selv om det også kan diskuteres.

Jeg tenker også på gamle herr Mehmet som måtte arbeide for å ha råd til å kjøpe medisiner til sin kone som var syk. Hun døde i april.

Jeg kjøpte nye briller i Tyrkia. For oss er det veldig billig. Når jeg for en 2 år siden kjøpte mine progressive briller på specsavers fikk jeg betale omtrent 9500 kroner. Nå brukte jeg mine skattepenger, som jeg fikk tilbake. Mine nye briller kostet i Alanya 4500 kroner! De er lite mer avanserte enn de jeg hadde. De forandrer farge litt når jeg er i solen. Mine øyne får hvile i sollyset, noe som er en befrielse når jeg har hodepine. Jeg er veldig fornøyd! Men jeg tenker samtidlig på de tyrkere som ikke tjener så bra. Briller er dyrt for oss, men hvor dyrt er det for dem? Det er ikke rart de lar være å dyrke blomster i hagene og på balkongene, og satser på urter og grønnsaker i stedet. Det er godt å plukke sin egen mat, men det er ikke bare derfor de dyrker sin mat.

Vi inviterte med oss en 14 årig gutt på 2 tyrkiaferier i forrige året. Han fikk et nytt perspektiv på livet, når han fikk se sitt eget liv fra utsiden. Han kom frem til at dårlig råd ikke var det samme som å være fattig!

torsdag 2. september 2010

Den indre pilgrimsreisen.

Jeg har idag lest ut en bok av Kristin Flood. Den heter i "Frans av Assisis fotspor". Hun forteller om sin egen personlige indre reise når hun reiser omkring i Italia får å få vite mere om vem Frans av Assisi kan ha varit.

I sammenheng med dette gjør hun en pilgrimsvandring i Italia.

Det vekkes en indre ro hos meg når jeg leser boken, og helt plutselig kommer jeg på at jeg gjør en indre pilgrimsreise på min egen måte. Når man blir syk er det mye i livet som snus på hodet. Ved en utmattelse og energimangel er det mye som taes ifrån en, ikke bare jobb. Man ser da lettere hva som er viktig i livet, og man får dypere verdier. Jobben kanskje ikke var så viktig, kanskje ikke allt man drømde om heller. Eller var det det? Helt plutselig får man mye fri tid til å tenke og å kjenne. I begynnelsen blir det en stor sorgereaksjon, men den omvandles til noe annet til noe dypere. Det setter igang en indre reise, og den reisen blir til mens man går. Vart den leder får fremtiden vise, for det finnes ingen bevisst plan. Det kan det ikke gjøre ettersom vi vet ikke hva som finns i vårt indre. Derfor får man bare gi seg ut på vandring, på oppdagelsesferd. På den ferden må vi gi oss tid til å lytte og observere hva som skjer i oss og rundt oss. Det som vi finner på livets vandring viser oss videre.

Man har tid til å reflektere rundt seg selv og sitt liv. Gamle minner kommer opp på overflaten, og flyter videre på livets elv. Det som var låst inn i kroppen kommer frem og flyter videre. Det gjør at man møter mange sider hos seg selv, også dem som gjør eller har gjort vondt. Det beste er å omfavne dem og trøste seg selv, før man siden slipper taket om dem. Det var som det var og ble som det ble. Det kommer også gode minner og morsomme minner. Livet er så mangt, og det er nå jeg lever.
Jo mere man møter hos seg selv, og legger av det gamle som gamle klær man ikke trenger lengre, desto friere som menneske blir man.

Det er når vi strever imot vårt indre og vår skjebne som vi får problem. Når vi gjør motstand setter vi igang en indre strid som sliter på oss. Det har et pris.

Men reisen er lang og den fortsetter gjennom livet. Det tar ikke slutt, like lite som vi kan pusse tenner idag og tro at det rekker for resten av livet.

Det er en kunst å møte sine redsler og å bryte egne barriærer. Det får ta den tid det tar. Man får selv velge hvordan man skal gå videre.

Den her indre reisen er en egen rikedom og man trenger bare å gi seg tid og rom for å gjøre den.

Den går helt utenfor det materielle og er til for oss alle, vis vi ønsker.

Livet er så mye større enn hva vi ofte tenker oss. Det finns ikke bare en måte å leve på. Det finns så mye mere. Det finns mange fler verdier enn hva man tenker når man er frisk og går i innvante spor.
I livsdypet finner vi en ny mening med livet, en mening som ikke er lett å sette ord på.
Det må oppleves!

Det å leve er en kunst. Livskunst!

Anledning til refleksjon.

Det har vært en del aktiviteter den seneste tiden og ikke full mulighet til å hente meg inn. Derfor er jeg nå sliten og har vondt i halsen.
Nå har allt det jeg måtte gjøre lagt seg og jeg har en god mulighet til bare å slappe av. Det er deilig å sitte å reflektere kring det som er, la tankene flyte som en båt. Det er når jeg har tid og rom for det som jeg best ladder opp mine batterier.
Det å gi seg tid å rom for å bare være er så viktig for kropp og sjel. Det er da vi finner tilbaks til oss selv og er i fase med oss selv.
Vi puster annerledes. Det blir en bedre gjennomstrømning i kroppen, og da har vi det best. Kroppen får en anledning til "rydd, rens, bygg opp og å komme i balanse". Det blir det ikke like gode muligheter når vi hele tiden er i farten.
For et par uker siden var min søster her på besøk. En fin soldag kjørte vi ut til Domkirkeodden og satte oss på en pledd på stranden. Domkirkeodden er en fin og avslappnende plass, dit mange søker seg for en stunds rekreasjon. Det er så vakkert og rofylt der. Det kom en katt til oss som holdt oss med selskap. Han økte vår rofølelse med mange prosent!

Og nå er han i reklamefilm.




Vi har de seneste årene hjerteligt kunnet le med den her gogutten på internet.
Nå kan vi se ham på reklamen på tv 2, der de gjør reklame for bleier.
Small daring boy. Hahaha!

onsdag 1. september 2010

Hvor tok sommeren vegen?

Det er ikke lenge siden vi ventet på våren, og snøen kom igjen og igjen. Det ble aldri noen riktig sommer, selv om vi har hatt noen fine dager. Nå er vi i september, og kveldene blir mørkere og mørkere.

Jeg sto opp tidlig idag. Tidlig for meg, kanskje ikke for deg som leser. Når man har utmattelsessyndrom er søvnekvaliteten ikke alltid den beste. Ved 4 tiden var jeg våken en stund og da ble det litt tidlig når mobilen begynte å gi lyd fra seg klokken 7.00. Jeg hadde time hos legen idag, så det var bare å stå opp.

Opp kom jeg og i tid kom jeg til legekontoret med et 4-sidig langt brev. Jeg har en tid til NAV om noen uker og da vil de ha en lege erklæring fra min lege, der han forklarer hvorfor jeg måtte slutte med arbeidsutprøvingen og hvordan min helse er idag.

Derfor har jeg suttet ved min pc og prøvd å beskrive hvordan jeg har det, og hva jeg ønsker og hvorfor.
Det er bra å sette seg ned å bevisstgjøre hva jeg klarer av, begrensninger, og hvilke symptomer jeg har.

Til hverdags fokuserer jeg helst på det som jeg klarer av, men når jeg skal tenke fremover og hva som jeg klarer av, er det viktig å ta en bevisst kompass retning.

Jeg har fått en ny time før jeg skal på NAV igjen. Da får vi begge tid å tenke. Når man har utmattelsessyndrom, eller ME, som man oftest sier i Norge, får man være mye forsiktig. Livskvalitet og energi kan raskt reduseres. Hele livet bergrenses.

Det kjenns bra å ha skrevet ned og systematisert sine tanker. Nå får jeg slappe av å fortsette å ta vare på meg selv, mens legen min tenker. Kommer jeg på mer skriver jeg bare et brev til. Man har så liten tid hos legen. Derfor har brevskriving blitt min løsning. Da får jeg tid til å virkelig reflektere!

Etter legebesøket var jeg hjemme igjen ved 10 tiden. Jeg plukket i orden her inne, og kastet noen visne blomster der ute. Da var det sol og varmt nok til å sitte ute med et ukeblad. Dejlige tider!

Noen timer senere regnet det igjen. Det har for all del spart meg for krefter i sommer. Det er ikke mye jeg har vannet blomstene der ute. De har det meste fått vann fra oven.

Nå håper jeg på en fin september. Jeg lengter til den dag jeg reiser ned til Tyrkia igjen. Det skal bli så godt med sollys og varme. Jeg blir mye dårligere på vinteren og derfor trenger jeg å reise sørover.
Det er godt å drømme!!! :)     

Mjøsa

Mjøsa fra Domkirkeodden
Mjøsa fra Domkirkeodden